Autismespekterforstyrrelser hos barn i førskolealder i Sør-Trøndelag 2016–19
Peer reviewed, Journal article
Published version
View/ Open
Date
2022Metadata
Show full item recordCollections
- Institutt for psykisk helse [1332]
- Publikasjoner fra CRIStin - NTNU [39093]
- Publikasjoner fra Cristin - St. Olavs hospital [1654]
- St. Olavs hospital [2616]
Original version
Tidsskrift for Den norske legeforening. 2022, 142 (5), 1-9. 10.4045/tidsskr.21.0673Abstract
BAKGRUNN
Autismespekterforstyrrelser er en samlebetegnelse på tilstander som gir avvik i gjensidig sosial interaksjon, begrensede interesser og repetitiv atferd. Forekomsten har økt betydelig de siste årene, og det er et klinisk inntrykk av overhyppighet hos små barn av mødre født utenfor Norge.
MATERIALE OG METODE
I vår studie inkluderte vi 142 barn i alderen 2–6 år som fikk en autismediagnose i Sør-Trøndelag i tidsrommet 2016–19. Følgende informasjon ble innhentet: alder ved symptomdebut og diagnose, hoveddiagnose, skår på ADOS-2 (Autism Diagnostic Observation Schedule, 2. ed.), om barnet er født i Norge og mors landbakgrunn.
RESULTATER
Barn av mødre med annen landbakgrunn enn Norge hadde 7,7 ganger høyere risiko for å få en autismediagnose enn barn av norskfødte mødre, med insidens på hhv. 0,74 % og 0,10 % per år. Disse barna ble diagnostisert tidligere, ved en gjennomsnittlig alder på hhv. 41,9 måneder (standardavvik (SD) 11,8) og 51,8 måneder (SD 18,1) (95 % KI 4,7 til 15,2; p < 0,001 for differansen). De hadde en høyere ADOS-skår, med et gjennomsnitt på hhv. 19,0 (SD 6,2) og 15,3 (SD 7,1).
FORTOLKNING
Overhyppigheten av autismediagnoser kan peke i retning av at mødrenes migrasjonsbakgrunn kan ha betydning for utvikling av tilstanden. Dette har implikasjoner for tilpasning av utredning og oppfølging av denne pasientgruppen.