The acquisition of grammatical gender in Greek-Norwegian bilingual children

Abstract

Denne avhandlingen undersøker tilegnelse av grammatisk genus på gresk og norsk hos tospråklige gresk-norske barn. Både gresk og norsk har grammatisk genus i substantivfraser. Imidlertid er de to språkene fundamentalt forskjellige med hensyn til egenskapene som uttrykker genus som er tilgjengelige for barn, så vel som utviklingsmønstrene for genus observert hos enspråklige barn. Gresk byr på hyppige og konsistente morfologiske egenskaper som fører til rask tilegnelse av genus hos greske enspråklige barn (Mastropavlou, 2006). Norske morfologiske genusegenskaper er sjeldne og upålitelige, noe som forklarer for den langsomme tilegnelsen av genus hos norske enspråklige barn (Busterud et al., 2019; Rodina & Westergaard, 2015a) I denne avhandlingen identifiserer jeg tilegnelsesmønstrene og standardverdiene for genus for både gresk og norsk, og jeg undersøker barnas sensitivitet til morfofonologiske genus egenskaper på hvert språk. Jeg undersøker også hvilken rolle tverrspråklig påvirkning, genustransparens, hjemmespråk, alder, leseferdighet, gresk undervisning og fødselsrekkefølge har i tospråklig gresk-norsk genustilegnelse. Deltakerne i denne studien er 22 gresk-norske tospråklige barn som er i alderen 3;07-9;07 år og bor i Norge. To elisiteringseksperimenter ble utført på hvert språk. Det første eksperimentet testet genusmarkering på ekte substantiv og det andre eksperimentet på pseudosubstantiv. Begge eksperimentene søkte å fremkalle ubestemte og bestemte umodifiserte substantivfraser. Et spørreskjema ble delt ut til foreldrene for å samle inn bakgrunns informasjon om deltakerne. Resultatene viser at gresk-norske tospråklige barn følger de samme tilegnelsesmønstrene, (f.eks. rekkefølgen av genustilegnelse, overgeneralisering av standardverdi) på gresk og norsk som henholdsvis greske en- og tospråklige og norske en- og tospråklige barn. Resultatene viser også at barna er i ferd med å utvikle sensitivitet til morfofonologiske genusegenskaper på gresk, men de er ikke sensitive til de norske morfofonologiske genusegenskapene jeg testet. Tegn på positiv tverrspråklig påvirkning observeres ved tilegnelse av intetkjønn på norsk. Genustransparens ser ut til å påvirke tempoet i genustilegnelsen på begge språk. Mens gresk genus tilegnes raskt, tilegnes norsk genus sakte. Hjemmespråket er funnet å spille en betydelig rolle for barnas genusnøyaktighet på gresk, men det påvirker ikke deres genusnøyaktighet på norsk. Alder påvirker barnas genusnøyaktighet på norsk da barn over seks år er signifikant mer nøyaktige enn barn under seks år. Det er ikke funnet noen signifikant forskjell mellom de yngre og eldre barnas genusnøyaktighet på gresk. I tillegg observerte jeg at leseferdighet og gresk undervisning ikke påvirker barnas genusnøyaktighet på gresk eller norsk. Til slutt tyder mine funn på at fødselsrekkefølgen påvirker de gresk-norske barnas genusnøyaktighet på gresk. Førstefødte eller enebarn er betydelig mer nøyaktige i gresk genusmarkering sammenlignet med andre- og tredjefødte barn i samme alder. Samlet viser funnene i denne studien at genus er et komplekst språklig fenomen fra et tilegnelsessynspunkt og at det er et intrikat samspill av faktorer som påvirker tospråklig genustilegnelse.

This thesis investigates the acquisition of grammatical gender in Greek and Norwegian by Greek-Norwegian bilingual children. Both Greek and Norwegian encode grammatical gender in noun phrases. However, the two languages differ fundamentally with respect to the gender cues available to children and the acquisitional patterns observed in monolinguals. Greek offers frequent and consistent morphological cues that lead to a short gender acquisition process in Greek monolinguals (Mastropavlou, 2006). Norwegian morphological gender cues are infrequent and unreliable which is responsible for the slow gender acquisition process in Norwegian monolinguals (Busterud et al., 2019; Rodina & Westergaard, 2015a). In this thesis, I identify the acquisitional patterns and the gender defaults in both Greek and Norwegian and I examine the children’s sensitivity to morphophonological gender cues in each language. I also investigate the role that cross-linguistic influence, transparency, home language(s), age, literacy, Greek schooling, and birth order have in bilingual Greek-Norwegian gender acquisition. The participants in this study are 22 Greek-Norwegian bilingual children who are aged 3;07-9;07 and live in Norway. Two elicited production experiments were conducted in each language. The first experiment tested gender marking on real nouns and the second experiment on nonce nouns. Both experiments elicited indefinite and definite unmodified noun phrases. A parental questionnaire was distributed to collect background information about the participants. The results show that Greek-Norwegian bilinguals follow the same acquisitional patterns, (e.g., gender acquisition order, gender default overgeneralization) in Greek and Norwegian as Greek monolinguals and bilinguals and Norwegian monolinguals and bilinguals, respectively. The results also demonstrate that the children are in the process of developing sensitivity to morphophonological gender cues in Greek, but they are not sensitive to the Norwegian morphophonological gender cues I tested. Signs of positive cross-linguistic influence are observed in the acquisition of the neuter gender in Norwegian. Transparency seems to influence the pace of gender acquisition in both languages. While Greek gender is acquired fast, Norwegian gender is acquired slowly. Home language is found to play a significant role in the children’s gender accuracy in Greek, but it does not affect their gender accuracy in Norwegian. Age influences the children’s gender accuracy in Norwegian as children over 6 years are significantly more accurate than children below 6. No significant difference is found between the younger and older children’s gender accuracy in Greek. Additionally, I observed that literacy and Greek schooling do not influence the children’s gender accuracy in Greek or Norwegian. Finally, my findings indicate that birth order affects the Greek-Norwegian children’s gender accuracy in Greek. First-born or only children are significantly more accurate in Greek gender marking compared to similarly aged second- and third-born children. Taken together, the findings of this study show that gender is a complex linguistic phenomenon from an acquisitional viewpoint and that there is an intricate interplay of factors that influence bilingual gender acquisition.