Depresjon og omsorgssvikt sett i lys av et barns perspektiv

Abstract

I denne masteroppgaven analyserer jeg den barnelitterære bildeboka Håret til Mamma (2016) av Gro Dahle og Svein Nyhus. Boka omhandler depresjon og omsorgssvikt, og har innslag av det fantastiske. Et av formålene med oppgaven er å undersøke hvordan bildeboka tar opp den tabubelagte tematikken. Problemstillingen jeg tar utgangspunkt i er som følger: Hvordan tar bildeboka Håret til Mamma opp temaene depresjon og omsorgssvikt, og hvorfor har slik vanskelig tematikk plass i litteraturundervisningen?

Problemstillingen åpner opp for en diskusjon om litteraturens positive implikasjoner, og norskfagets ansvar for å gi elever skjønnlitterære møter med potensiale, som oppfordrer til utforskning, forståelse og innsikt. Jeg har også inkludert følgende arbeidsspørsmål: Hvordan kommer barneperspektivet fram i Håret til Mamma, hvilken funksjon har det? Hvorfor passer bildeboksjangeren godt som arena for å ta opp vanskelig tematikk? Teorigrunnlaget mitt består av bildebokteori, resepsjonsestetikk og hermeneutikk, med noen narrative begrepsapparat for analyse. Det gir også uttrykk for ulike syn på barnelitteraturen.

I analysen diskuterer jeg barneperspektivet i bildeboka. Dette perspektivet får vi først og fremst tilgang til gjennom den barnlige hovedkarakteren. Jeg nærleser utvalgte oppslag, og ser på hvordan tematikken skildres gjennom bruk av metaforer og symboler, og et samspill mellom verbalteksten og illustrasjonene som muliggjør fortolkning hos leseren. I boka forblir depresjonen og omsorgssvikten en del av de tomme rommene som leseren må tolke seg fram til, temaene blir aldri nevnt helt konkret. Jeg mener barneperspektivet som fortellerstrategi impliserer en barnlig leser, og skaper en identifiserende leserrolle. I tillegg argumenterer jeg for at det fantastiske innslaget i bildeboka skaper en distanse mellom leseren og tematikken, og åpner opp for barnets fantasi.

Jeg avslutter med noen refleksjoner om Håret til Mamma (2016) og litteraturundervisning. Dette for å vise hvordan elevers møter med litterære verk som inneholder vanskelig tematikk, kan bidra til medlidende forståelse for andre, identitetsutvikling og empatiske handlinger. De oppfordrer også til en diskusjon om norm og avvik. Her drar jeg også inn lærerens rolle når det arbeides med slik tematikk i skolen. Helt til slutt forsøker jeg å nærme meg et svar på det siste arbeidsspørsmålet mitt, blant annet gjennom å påpeke hvordan bildeboka framstiller et avsluttet univers, med illustrasjoner som gir et visuelt uttrykk for den vanskelige tematikken som skildres.

In this master thesis I analyze the children’s literary picture book Håret til Mamma (2016) by Gro Dahle and Svein Nyhus. The book deals with depression and child neglect, and includes elements of the fantastic. One of the purposes of this assignment is to investigate how the picture book addresses these taboo topics. I pose the following research question: How does the picture book Håret til Mamma include the depression and child neglect topics, and why does such difficult topics have a place in literature teaching?

The research question opens for a discussion about literature’s positive implications, and the Norwegian subject’s responsibility to provide students with literary encounters with potential, that encourage exploration, understanding and insight. I have also included the following questions as a subordinate to the research question: How does Håret til Mamma include the child’s perspective, what purpose does it have? Why is the picture book genre a well-suited arena for addressing difficult topics? My theory is based on picture book theory, reception aesthetics and hermeneutics, with some narrative concepts for analysis. It also expresses different views on children’s literature.

In the analysis, I discuss the child’s perspective in the picture book. We first and foremost get access to the perspective from the childlike main character. I closely read selected pages, and look at how the topics is portrayed through use of metaphors and symbols, and an interaction between the verbal text and the illustrations that enables interpretation by the reader. In the book, depression and child neglect remain part of the indeterminate elements that the reader must interpret, the topics themselves are never mentioned. I believe that the children’s perspective as a narrative strategy implies a child reader, and creates an identifying reader role. In addition, I argue that the fantastic features in the picture book creates a distance between the reader and the topics, and enables a child’s imagination.

I conclude with some reflections about Håret til Mamma (2016) and literature teaching. This is to show how student encounters with literary works that contain difficult topics can contribute to a compassionate understanding of others, identity development and empathetic actions. They also encourage a discussion about norms and deviations. Here I also discuss the teacher’s role when addressing such topics in school. At the very end I try to answer my last subordinate question, among other things by pointing out how the picture book presents a closed universe, with illustrations that give a visual expression to the difficult topics depicted.