Byggetekniske smittevernstiltak i sykehus - Basert på erfaringer fra COVID19

Abstract

Tidlig 2020 måtte sykehusene gjøre seg klar til å møte en varslet bølge av COVID19 pasienter. Bilder fra utlandet viste scener Norge ikke var forberedt på, til tross for at pandemi var en av de mest sannsynlige nasjonale krisene (Nettavisen, 2021). Erfaringer fra denne situasjonen bør legge føringer for fremtidige sykehusbygg. Formålet med oppgaven er å undersøke hvordan byggetekniske smittevernfaktorer er hensyntatt i tidligfase og gjennomføring for sykehusbygg før Covid-19, med vekt på konkret rådgivning og generelle veiledere. Videre tar den for seg ulike erfaringer under pandemien i Norge med tanke på hvor godt tilrettelagt utvalgte sykehusbygg var. Oppgaven viser også til hvilke byggetekniske smitteverntiltak som vurderes som mest nødvendig for fremtidige pandemier og dermed er anbefales for nye sykehusbygg. Oppgaven tar for seg følgende problemstilling: Hvordan kan utformingen av sykehusanlegg bidra til å minimere smittespredning og hvordan kan man sikre at byggetekniske smittevernhensyn blir ivaretatt? Forskningen er utført gjennom dybdeintervjuer av 8 intervjuobjekter med ulik, men relevant, bakgrunn. Det er gjennomført en litteraturstudie som gir et innblikk i smittevern på sykehus og hvor temaet er, avgrenset til byggetekniske forhold oversikt over prosjektstyring samt risiko- og usikkerhetsstyring knyttet til dette. Oppgaven tar for seg ulike veiledere og planer innen smittevern, både nasjonale og internasjonale. Gitt lite empiri på området, vil ikke oppgaven ha tung teoretisk forankring. Resultatene av undersøkelsene viser at smittevernrådgivere har vært inkludert i de fleste av de utvalgte byggprosjektene før COVID19. Spesielt gjelder dette store ombyggings og nybyggsprosjekter. I prosjekter som går på teknisk infrastruktur er det tilfeller hvor smittevernrådgivere ikke er med som aktør. Smittevern er likevel inkludert og vektlagt/prioritert på ulike måter i ulike prosjekt. Undersøkelsene viser videre at det er få smittevernstandarder innen byggteknikk som definerer krav i ulike rom, slik at det blir opp til den enkelte fagperson å legge føringer for prioriteringer. Dette medfører igjen at det blir satt store krav til at fagmiljøene innen smittevern enten har høy kompetanse i byggteknikk eller har gode rådgivere. Erfaringene under COVID19 viser at sykehusene prioriterte kohorter, isolering av pasienter og pre-triage. Studiene viser at byggetekniske tilpasninger var langt enklere å få til på nyere sykehus med stor fleksibilitet. Med bakgrunn i innhentede erfaringer fra COVID19 konkluderer oppgaven med at i en forberedelse for en ny pandemi, vil de mest effektive smitteverntiltakene innen bygg; fleksible arealer og tekniske anlegg, reservekapasitet på tekniske installasjoner og tilstrekkelige arealer. Analysen viser at det bør planlegges med fleksible løsninger slik at relativt omfattende endring av drift kan være mulig. Fleksibilitet er viktig i planlegging av sykehus, spesielt med tanke på den medisinske utviklingen som er forventet. Det er en stor kostnadsdriver i prosjekter, men bør likevel av smittevernfaglige hensyn, være et av risiko- og usikkerhetsmomentene i tidligfase. Resultatene i oppgaven vil forhåpentligvis gjøre at sykehusplanleggere tillegger dette mer vekt slik at vi er mer forberedt til neste epidemi eller pandemi. Oppgaven konkluderer også med at involvering av smittevernfaglige ressurser i tidligfase samt enhetlige standarder innen smittevern for byggteknikk vil bidra til å sikre at smittevernhensyn blir ivaretatt.

In early 2020, hospitals were preparing for a massive flood of COVID-19 patients. Pictures from abroad showed scenes Norway were not prepared for, despite the fact that pandemic was one of the most likely national crises (Nettavisen, 2021). Experience from this situation should set guidelines for future hospital buildings. The purpose of the thesis is to investigate how building technical infection control factors are considered in the early stages and implementation for hospital buildings before Covid-19, with emphasis on specific advice and general supervisors. Furthermore, it deals with different experiences during the pandemic in Norway seeing how well adapted selected hospital buildings were. The thesis also refers to which building technical infection control measures are considered most necessary for future pandemics and thus have been proposed for new hospital buildings. The thesis addresses the following issue: How can the design of hospital facilities help to minimize the spread of infection and how can one ensure that building technical infection control considerations are taken into account? The research was carried out through in-depth interviews of 8 interviewees with different, but relevant, backgrounds. A literature study has been carried out that provides an insight into infection control in hospitals and where the topic is, limited to building technical conditions and an overview of project management as well as risk and uncertainty management related to this. The thesis deals with various guidelines and plans within infection control, both national and international. Given little empirical evidence in this area, the task will not have heavy theoretical anchoring. The results of the surveys show that infection control advisors have been included in most of the selected building projects prior to COVID-19. This particularly applies to major redevelopment and new-build projects. In projects involving technical infrastructure, there are cases when infection control advisors are not included as actors. Infection control is nevertheless included and emphasized/prioritized in different ways in different projects. Furthermore, the surveys show that there are few infection control standards in civil engineering that define requirements in different rooms, so that it is up to the individual professional to set guidelines for priorities. This, in turn, means that there are great demands on the academic communities within infection control either having high competence in civil engineering or have good advisors. Experience during COVID-19 shows that hospitals prioritized cohorts, isolation of patients and pre-triage. The studies show that associated structural adaptations were easiest to achieve in newer hospitals with great flexibility. Based on acquired experience from COVID-19, the thesis concludes that in preparation for a new pandemic, the most effective infection control measures are in building, flexible areas and technical facilities, reserve capacity on technical installations and sufficient areas. The analysis shows that flexible solutions should be planned so that relatively extensive changes in operations may be possible. Flexibility is important in the planning of hospitals, especially regarding the medical developments that are expected. This is a major cost driver in projects but should be one of the early stages of risk and uncertainty. Hopefully, hospital planners will rethink so that we are more prepared for the next epidemic or pandemic. The thesis also concludes that the involvement of infection control resources in the early phase as well as uniform standards in infection control for civil engineering will help ensure that infection control considerations are addressed.