Med blikk for poesi Underliggjøring i Rune Christiansens roman Fanny og mysteriet i den sørgende skogen

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan underliggjøring som grep kommer til syne i Rune Christiansens roman Fanny og mysteriet i den sørgende skogen (2017). Målet for oppgaven er å presentere en lesning som kan tjene som et eksempel på hvordan en tekst kan tolkes i et formalistisk perspektiv. Analysen danner grunnlaget for å drøfte det didaktiske potensialet som ligger i underliggjøring. Atle Skaftun argumenterer for nytten av skjønnlitterære tekster i skolen (2009). Gjennom den didaktiske drøftingen blir derfor oppgaven indirekte et forsvar for skjønnlitteraturens plass og status i skolen. Problemstillingen for oppgaven er: «På hvilken måte kommer underliggjøring som litterært grep og didaktisk potensial til syne i Rune Christiansens roman Fanny og mysteriet i den sørgende skogen?»

Som teorigrunnlag for oppgaven er formalisten Viktor B. Sjklovskijs teori om underliggjøring som et kunstgrep (1916/2003), og formalisten og strukturalisten Roman Jakobsons teori om litteraturens litteraritet (1933/2003; 1960/1978), valgt ut. Valget er foretatt av hensyn hvilke teorier romanen inviterer til gjennom dens form. I tillegg kommer nyere forskere som blant annet Atle Kittang, Jostein Børtnes og Arild Linneberg til orde med sine tolkninger og perspektiver da de har betydd mye for formalismens og strukturalismens rolle i akademia (Linneberg, 2020). Også litteraturteoretikere som Mads Claudi, Terry Eagleton og Hans Bertens sine perspektiver inkluderes i oppgaven.

Romanen skal analyseres med verket som omdreiningspunkt fordi hensikten er å analysere tekstens hvordan og ikke tekstens hva. Ved å analysere nedslag hvor blikket som motiv og metafor og språkets poetiske funksjon er brukt på en underliggjørende måte, kan flertydigheten det ligger i virkemidlene vises gjennom å presentere ulike tolkninger. På den måten synliggjøres at en slik lesemåte handler om mer enn bare å kunne finne virkemidler. Det handler mest av alt om å vise hvordan de virker i teksten. De underliggjørende grepene er med på å formidle tematikken i romanen på en måte som prosaen ikke har samme mulighet til fordi poesien forlenger persepsjonen gjennom underliggjøring som grep. Kunstgrepene får leseren til å se tingen for hva den er og ikke bare gjenkjenne den på dens overflate slik Sjklovskij hevder er kunstens viktigste oppgave (1916/2003, s. 18).

Den didaktiske drøftingen baserer seg på analysen som viser hvordan de underliggjørende grepene bidrar til å karakterisere romanen som en vanskelig tekst eller en tekst med motstand slik Sønnelands forstår begrepet i sin doktoravhandling (2019). Dessuten er artikler av Kari Anne Rødnes som skriver om elevers orienteringer i lesing av skjønnlitteratur (2014), artikler av Martin Blok Johansen om lesing av tekster med motstand (2015; 2022) og doktoravhandlingen til Hallvard Kjelen om valg av tekster i norske klasserom (2013), lagt til grunn. Sønneland, Kjelen og Johansen formidler den vanskelige tekstens plass i klasserommet, og Rødnes fremhever viktigheten av en analytisk inngang til en tekst.

This master thesis will investigate how estrangement is used as a poetic device by Norwegian author Rune Christiansen in his novel Fanny og mysteriet i den sørgende skogen (2017). The aim of this thesis is to present an analysis that might serve as an example on how a text can be interpreted in a formalist perspective. The analysis will form the basis for a discussion on the didactic potential that lies in estrangement as a device. Atle Skaftun argues for the utility of fictional texts in school (2009). Through the didactic exploration, the thesis itself will therefore indirectly be a defence on literature’s space and status on school curricula/the classroom. The question at hand in this thesis is: “In what way does estrangement make itself visible as literary device and didactic potential in Rune Christiansen’s novel Fanny og mysteriet i den sørgende skogen?”

As the theoretical groundwork for this thesis, Viktor B. Sjklovskij’s theory on estrangement as a literary device (1916/2003) as well as the formalist and structuralist Roman Jakobson’s theory on the literacy of literature (1933/2003; 1960/1978), chosen. This choice was made based on which theories the novel invited to through its form. In addition, more contemporary researchers like Atle Kittang, Jostein Børtnes and Arild Linneberg, will also inform this thesis with their perspectives and interpretations that have widely influenced the role of formalism and structuralism as theoretical movements in Norwegian academia (Linneberg, 2020). Other literary theorists such as Mads Claudi, Terry Eagleton and Hans Bertens are included in the theory chapter.

The novel will be analysed with the text itself as a pivot point because the purpose is to analyse the text’s how and not the text’s what. By analysing quotations where the eye is a metaphor and a motif and the language’s poetic function are used in an estrangement way, the ambiguous that lies in the literary devices by presenting different interpretations can be shown. In that way, such a reading can be made visible as more than just finding the literary devices. It is most of all about showing how they work in the text. The devices of estrangement are showing the subject matter in the novel in a way that the prose is not able to, because the poetry is extending the perception through estrangement as device. The art devices make the reader see the thing as it really is and not just by recognizing it by its appearance as Sjklovskij claims to be the art’s most important task (1916/2003, s. 18).

The didactic discussion is based upon the analysis that shows how the estrangement devices contribute to characterize the novel as a difficult text or a text with resistance as Sønneland understand the term it in her doctorate thesis (2019). I have also included an article by Kari Anne Rødnes about pupil’s orientation in reading fiction (2014), articles by Martin Blok Johansen about reading texts with resistance (2015; 2022), and the doctorate thesis of Hallvard Kjelen about choosing texts in Norwegian classrooms (2013). Sønneland, Kjelen and Johansen is showing the value of the difficult text in the classroom, and Rødnes is highlighting the analytical orientation in reading a text.