| dc.description.abstract | Oppgaven undersøker hvordan fortellerne i Sigurd Mathiesens debutsamling Unge sjæle tilskrives det jeg kaller sensible egenskaper, og hvordan dette leder fortellerne til å tvile på seg selv og sin omverden. Mathiesens fortellinger beveger seg på fremmede og vanskelig tilgjengelige områder av menneskelig erfaring, og oscillerer mellom å skildre mentale og fysiske verdener, ofte uten at disse grensene er tydelige for leseren. Jeg argumenterer for at dette skaper utfordrende tekster som produserer mange fortolkningsmuligheter, og at sensible og tvilende fortellerinstanser kan leses som en forbindelse mellom fortellingene i samlingen.
Jeg gjør nedslag i tre av de syv fortellingene fra Unge sjæle, «Den sorte uge», «Den ukjendte» og «Vulkanen». Først undersøker jeg hvordan fortellertvilen etableres i åpningsfortellingen «Den sorte uge», og argumenterer for at fortellerens sensibilitet fører til at han nøler i møte med omgivelsene. Med utgangspunkt i sensibiliteten peker jeg på fellestrekk denne fortelleren har med de øvrige i samlingen. Disse trekkene tas med videre, og med utgangspunkt i «Den ukjendte» undersøker jeg hvordan sensible og tvilende fortellere produserer mangetydige fortellinger. Her drøfter jeg Mathiesen-forskernes lesninger av «Den ukjendte», og argumenterer for at fortellerinstansene skaper fortolkningsutfordringer for leseren. Til slutt leser jeg samlingens siste fortelling, «Vulkanen», og argumenterer for at gjennomgående temaer og motiv som knytter seg til sensibilitet her konkretiseres og intensiveres. | |
| dc.description.abstract | This thesis examines how the narrators in Sigurd Mathiesens short story collection, Unge sjæle [Young souls], are attributed with sensibility, and how this leads them to doubt themselves and their environment. Mathiesens stories touch on inaccessible frontiers of the human experience, oscillating between depictions of mental and physical spaces, the reader often uncertain where one ends and the other begins. I argue that this produces challenging works and invites a broad range of possible interpretations, and that the narrators, characterized by their sensibility and doubt, connects the short stories of the collection.
The analysis is based mainly on readings of three of the seven stories from Unge sjæle: «Den sorte uge» [The Black Week], «Den ukjendte» [The Stranger] and «Vulkanen» [The Volcano]. First, I examine how the narrator doubt is established through the opening story, «Den sorte uge», and argue that the narrator’s sensibility leads to him hesitating in his surroundings. Based on his sensibility, I highlight similarities between the narrator in this story and the six others. Drawing on the first analysis, I examine how the narrator's sensibility and doubt in «Den ukjendte» creates an ambiguous story. Here, I present several interpretations based on the reading of the story by three notable Mathiesen scholars, and argue that the narrators create interpretational challenges for the reader. Finally, I examine the ultimate story of the collection, «Vulkanen» and argue that sensibility related themes throughout the collection are repeated, intensified, and concretized here. | |
