The afterlife of Winston Churchill's rhetoric on Europe

Abstract

Siden Winston Churchills død i 1965 har politikere brukt minnet om han som støtte for sine egne politiske synspunkter, Med Berlinmurens fall og slutten på det kommunistiske styret i Øst-Europe i 1989, var det slutt på en æra. Med gjenforeningen av Tyskland i sikte, ønsket de vesteuropeiske landene en tettere europeisk integrasjon imellom seg. Storbritannia var imidlertid skeptisk til et tettere politisk bånd da det ville kreve en viss grad av sammenslåing av nasjonal suverenitet. Til tross for dette, frykt for å bli degradert til en annenrangs makt (etter første verdenskrig), i tillegg til erkjennelsen av at europeisk integrasjon ville fortsette uansett, med eller uten Storbritannia, gjorde at de tok valget om å bli med på prosessene som førte til dypere europeisk integrasjon. Det var imidlertid fortsatt interne splittelser i Storbritannia om hvorvidt de hørte hjemme i EF/EU. Dette resulterte videre til flere debatter i det Britiske parlamentet i konteksten av de nye institusjonelle endringene som var i ferd med å finne sted i EF/EU. I disse debattene ble Churchill, som forpliktet seg til ideen om europeisk integrasjon (men var vag om hvilken rolle han så for seg at Storbritannia skulle ha denne prosessen) ofte brukt av politikere for å styrke deres politiske standpunkt. Både eurofile og euroskeptikere har sitert Churchills retorikk fra talene «The Tragedy of Europe» og «The Grand Design». Dette har de gjort på grunn av det faktum at Churchills retorikk er velkjent og den gir en viss følelse av troverdighet, og inspirerer til følelser eller kanskje til og med lojalitet fra noen medlemmer av den politiske eliten og allmennheten. I denne oppgaven vil jeg derfor se på hvordan politikere har brukt Churchills retorikk om Europa som støtte for deres politiske standpunkt under debatter i det britiske parlamentet mellom 1989 og 2016.

Since Winston Churchill’s death in 1965, politicians have deployed the memory of him in support of their own political views. With the fall of the Berlin Wall and the end of communist rule in Eastern Europe in 1989, an era was at its end. The reunification of Germany was in sight, and the Western European countries therefore wished for closer European integration. However, Britain was sceptical of a closer political union because it would require some pooling of sovereignty. Despite this, afraid of being degraded to second tier-power status (after the Second World War),and acknowledging that the integration would continue either way, Britain chose to go down the road towards closer European integration. However, there were still internal divisions in Britain on whether Britain belonged in the EC/EU. Further, this resulted in several parliamentary debates in the context of the institutional changes that was about to take place in the EC/EU. In these debates, Churchill, who was committed to the idea of European integration (however, being vague on what role Britain should have in this process) was frequently used by politicians to strengthen their arguments. Both Europhiles and Eurosceptics have cited his rhetoric on Europe from the speeches “The Tragedy of Europe” and “The Grand Design” much due to the fact that Churchill’s rhetoric is well-known, and it lends a certain sense of credibility, and inspires emotion or perhaps even loyalty from some members of the political elite and the general public. Therefore, this thesis aims to show how politicians have used Churchill’s rhetoric on Europe in support of their political position in British parliamentary debates between 1989 and 2016.