Utvikling av personlighet – effekten av seleksjon og grunnutdanning i Forsvaret.

Abstract

Denne studien ser på hvilken effekt en opplæringsperiode i Forsvaret operative virksomhet har på voksne individers personlighetstrekk, og hva den effekten potensielt betyr for endring i adferd. Studien drøfter mulige forklaringer på de mange endringene, samt nevner noe om de praktiske implikasjoner resultatene har for personlighetstesters relevans, og for det pedagogiske potensialet til opplæringsperioden. Studien har en kvasi-eksperimentell tilnærming med kvantitativ sammenligning av to tester tatt før og etter en eksperimentperiode. Hensikten er å avdekke eventuell utvikling i eksperimentgruppens personlighetstrekk, sammenlignet med en kontrollgruppe med de samme kvalifikasjoner som eksperimentgruppen, bortsett fra deltakelse i avdelingenes opplæringsperiode.

Resultatene viste en signifikant utvikling hos eksperimentgruppen for fire av fem faktorer, og for 23 av 30 fasetter. Utviklingen var spesielt tydelig hos eksperimentgruppen på faktorene planmessighet og emosjonell stabilitet, og overraskende nok viste de aller fleste resultatene en signifikant nedgang i verdiene fra første til andre test. Også resultatene fra Cohens d viste den samme trenden. Korrigert for signifikant utvikling hos kontrollgruppen og manglende homogenitet mellom eksperimentgruppen og kontrollgruppen ved eksperimentets første test, står vi igjen med tre faktorer og elleve fasetter. Disse tre faktorene og elleve fasettene fremstår som de mest troverdige resultatene i undersøkelsen av opplæringsperiodens unike effekt på eksperimentgruppens utvikling av personlighetstrekk.

Eksperimentgruppens sterke motivasjon og resultat på kognitive evnetester, samt krav som stilles og varighet på opplæringsperioden, underbygger muligheten for en varig utvikling i personlighetstrekk. Mens teorien om at eksperimentgruppen har opplevd opplæringsperioden som en ekstrem og annerledes situasjon som går over, underbygger personlighetstrekk som noe stabilt. De praktiske implikasjonene for personlighetstesten er at dens predikative verdi for jobbprestasjon kan være utfordrende, på grunn av de betydelige endringene som oppsto i eksperimentperioden. Derimot er testen trolig et presist verktøy for predikasjon av kandidaters potensial til å bestå en periode med en krevende systematisk seleksjon og grunnutdanning. Samtidig er det uvisst i hvilken grad man kan kontrollere utviklingen av personlighetstrekk gjennom en helhetlig pedagogisk tilnærming.

Forhåpentligvis gir denne studien relevante innspill til både en treningsperiodes potensielle effekt, med riktige forutsetninger, og noen tanker om personlighetstester som seleksjonsverktøy, samt potensialet utdanning har i utvikling av de ansattes personlighetstrekk.

This study looks at the impact on adult individuals’ personality traits of a training period in the Norwegian Armed Forces’ operational structure, and what that impact could mean in terms of behavioral changes. The study discusses possible explanations for the many changes, and considers the results’ practical implications for the relevance of personality tests and the training period’s pedagogical potential. The study takes a quasi-experimental approach, with quantitative comparisons of two tests taken before and after an experiment period, for the purpose of uncovering any developments in the experiments group’s personality traits, compared to a control group that held the same qualifications as the experiment group but that did not participate in the training period.

The results showed a significant development within the experiment group in four out of five factors and for 23 out of 30 facets. The developments were particularly evident in the factors planning and emotional stability, and surprisingly, most results showed a significant decline from the first to the second test. The results of Cohen's d showed the same tendency. Corrected for significant developments within the control group and lack of homogeneity between the experiment group and control group when the experiment’s first test was conducted, we are left with three factors and eleven facets. These appear to be the most credible results in the study of the training period’s unique impact on the experiment group’s personality development.

The experiment group’s strong motivation and cognitive aptitude tests, combined with the requirements and duration of the training period, support the possibility of lasting personality trait developments. Meanwhile, the theory that the experiment group experienced the training period as an extreme and unusual temporary situation supports the idea of personality traits as something stable. The practical implications for personality tests is that their value in predicting work performance could become challenged by the significant changes that occurred during the experimental period. However, such tests are likely an accurate tool for predicting candidates' potential to pass a period of challenging systematic selection and basic training. Nonetheless, it is uncertain to what extent it is possible to control personality development through a holistic pedagogical approach.

Hopefully, this study will provide relevant contributions to the potential impact, given the right preconditions, of a training period, as well as some thoughts on personality tests as selection tools and the potential of education in developing employees’ personality traits.