Maritime Organizations Facing a New Era Servitization, technology implementation and professional work

Abstract

Norsk sammendrag Denne avhandlingen undersøker organisatoriske endringer som en konsekvens av introduksjonen av digital teknologi og nye forretningsmodeller. Denne introduksjonen av teknologi kan sees i sammenheng med at maritim industri møter krav til bærekraftige transportløsninger og dette krever endringer og ny teknologi. Målet med avhandlingen er å identifisere operasjonelle konsekvenser og hvordan dette endrer relasjonene mellom rederi og leverandør. Data til de to første artiklene ble samlet i en casestudie av to avanserte fraktefartøy i en fraktrute langs kysten av Norge. Disse skipene var de mest avanserte og miljøvennlige når de ble levert og operer med en ny type forretningsmodell som går ut på at leverandør leverer alt vedlikehold som en tjeneste i stedet for å selge deler og utføre service. Slike forretningsmodeller blir ofte kalt tjenestebaserte. Denne tjenesten er betalt gjennom en fast avgift per operasjonstime. Denne studien varte over et år og satte søkelys på endringer i arbeid, arbeidsprosesser og relasjoner mellom organisasjoner. I tillegg til casestudiet så ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge forholdet mellom rederi og leverandører og hvordan de forholder seg til forretningsmodeller der leverandør har en aktiv rolle inn mot operasjon og vedlikeholdsstyring av skip. For at slike forretningsmodeller skal bli tatt i bruk så må industrien være åpen og motivert og se fordelene som kan oppnås. Basert på utbredelsen av denne modellen kan det stilles spørsmål med om maritim næring er klar for denne typen forretningsmodeller. Disse spørsmålene var fokus for den andre empiriske studien i denne doktorgraden. Metoden som ble brukt var kvalitative intervju med nøkkelpersoner i rederiene og leverandørene. Denne undersøkelsen resulterte i den tredje artikkelen som setter søkelys på mulighetene for slike forretningsmodeller i maritim næring og hvilke faktorer må være til stede for at den skal bli utbredt. Avhandlingen identifiserer digitalisering og tjenestebaserte forretningsmodeller som drivende for samarbeid mellom organisasjoner og aktører fra ulike organisasjoner. Dette kan forklares med kompleks og kompetansekrevende teknologi og fjerning av økonomiske barrierer for samarbeid gjennom ny forretningsmodell. Dette fører til at aktører kan skaffe seg kompetanse enten direkte fra andre organisasjoner eller gjennom samarbeid for å skaffe seg kompetansen. I praksis ser en dette gjennom hvordan maskinistene ivaretok sin profesjonalitet ved å tilegne seg ekspertkompetanse gjennom samarbeid med leverandørene sine eksperter. Denne avhandlingen identifiserer også eksempler på læring mellom organisasjoner. Denne læringen er ikke i slik en ofte ser i organisasjoner som aktivt søker partnere for å lære og skaffe seg konkurransefortrinn. I stedet så skjedde læringen i lavere nivå i organisasjonen for å kunne optimalisere arbeidsprosesser. Dette viser viktigheten av å vurdere motivasjonen for organisasjoner når en skal vurdere hvordan samarbeid og læring utvikler seg. Utbredelsen av denne forretningsmodellen ser ut til å ta tid i maritim næring. Faktorer som kan påvirke dette kan finnes i reguleringen av forholdet mellom leverandør og rederi. Tradisjonelt er dette forholdet regulert gjennom kontrakter og gjensidig tillit. En spesiell type tillit har vist seg å være viktig når en skal etablere kompliserte samarbeid slik som tjenestebaserte forretningsmodeller. Denne typen tillit er integritetsbasert tillit og for å etablere den så må relasjonene bygges over tid. I maritim næring så vil dette være komplisert fordi der er klare skiller mellom utvelgelsen av leverandører til nybygg og hvordan forholdet mellom leverandør og rederi utvikles gjennom driftsfasen. Dette betyr at skal en integritetsbasert tillit etableres så må begge parter investere tid og ressurser i etableringen av et forhold som kan fungere med en slik forretningsmodell. Denne avhandlingen identifiserer flere fordeler med denne typen teknologi og forretningsmodell, men skal denne forretningsmodellen bli allment akseptert, så må fordelene fremheves slik at leverandør og rederi er villig til å satse tid og ressurser for å få den etablert.

English summary This thesis investigates organizational changes in the maritime industry when introducing digital technology and new business models. The maritime industry is met with demands to provide sustainable transportation for society, and this requires new advanced technology and solutions. This thesis aims to identify these changes’ implications for ship operations and maintenance, as well as how the changes affect relationships between shipowner and supplier. The primary data source for this thesis is a case study of two advanced freight ships operating on a route along the coast of Norway. These ships were operating with a novel servitized business model in which the technology supplier provided service and spare parts for a fixed fee per operational hour. The case study lasted for a year and focused on identifying changes to work, work systems, and the relations between the organizations. The findings from the case study resulted in a second data collection aiming to investigate the shipowners’ and suppliers’ relationship in a broader sense outside the case study. Also, it was aimed to identify their views on business models in which the supplier plays an active role in ship operations and maintenance. Through qualitative interviews with key stakeholders among the shipowners and suppliers, the third article examined the acceptance of servitization innovation in the maritime industry and the key factors for success. This thesis demonstrates how the servitization trend, through new business models, is a driver for increased use of digital technology, creating new roles and relationships within interorganizational collaborations. The result is that organizations can seek outside partners to attain competence or build competence together. This can be seen in the strengthening of the ship engineer profession by embracing opportunities to increase ship engineers’ technical expertise and their professional status by collaborating with technology suppliers’ experts. The thesis also identifies interorganizational learning between organizations, not as organizations actively seeking partnerships to increase their competitive advantage, but as learning at different organizational levels to improve work quality. The importance of the motivation of partners entering interorganizational relationships and how they learn from each other is one topic investigated in the paper “The whereabouts of interorganizational learning.” Factors that explain this business model’s proliferation in the maritime industry are found in the regulation of interorganizational relationships. The regulatory mechanisms in such business relationships are contracts and trust. Integrity-based trust has been identified as important when entering complex collaborations, e.g., servitization as a business model. However, creating integrity-based trust is complicated, as the maritime industry is separated between the construction of new ships and the after-market, which focuses on ship maintenance and operations. Thus, the involved partners must invest substantial time and resources to cultivate a relationship that can sustain such a business model. The thesis identifies several important benefits from the introduction of this technology and business model but getting the industry to accept this business model requires spotlighting the model’s positive effects so that shipowners and suppliers are willing to make the necessary effort.