| dc.description.abstract | Bærekraft spiller en stadig større rolle i norsk industri. Til tross for store utslipp er byggenæringen intet unntak. Energikravene for nye bygg har bitt gradvis innstrammet over lang tid, men i 2022 ble det for første gang i tillegg innført krav om klimagassregnskap, design for demontering, og ombrukskartlegging i rivnings- og rehabiliteringsprosjekter. Bare i løpet av få år har ombruk av byggevarer i nye bygg gått fra å være nærmest utenkelig i store deler av bransjen til å bli et svært aktuelt tema.
Samtidig har bruken av trebaserte byggevarer blitt mer og mer utstrakt de siste årene, også for andre og mer komplekse konstruksjoner enn tidligere. Dette er også i stor grad knyttet til trelastens miljømessige kvaliteter. Regjeringen har ved Hurdalsplattformen uttrykt et mål om større grad av ombruk i byggeprosjekter, og enda mer utstrakt bruk av treprodukter i byggverk.
Som følge av samfunnet økonomiske, sosiale, klimamessige og miljømessige krav må næringen utvikle en rekke nye prosesser. Næringen er i ferd med å digitaliseres og industrialiseres ytterligere, med klima- og miljøhensyn blir en stadig større del av utviklingen. Denne rapporten er en utforskende studie som undersøker dagens status og fremtid for ombrukskartlegging av treprodukter i bygg. Problemstillingen er «hvordan kan ombrukskartlegging gjennomføres for bygningsdeler av tre?». Det er utarbeidet følgende forskningsspørsmål for å opplyse problemstillingen
1. Hva er drivere og barrierer for ombruk treprodukter?
2. Hvordan kan treprodukter kartlegges for å fange utviklingen i næringen?
3. Hvordan kan digitale verktøy støtte kartlegging av treprodukter?
Intervju er hovedmetoden i forskningsdesignet, men det er også gjennomført dokumentstudie og en oversiktsanalyse av noen digitale løsninger. Det er gjennomført fire intervjuer av privatpraktiserende konsulenter med erfaring fra miljø- og ombruksarbeid, og tre intervjuer av miljørådgivere i eiendomsutvikling- og forvaltningsorganisasjoner. Oppgaven begrenses til disse gruppene, og det er deres perspektiv som gjengis. Undersøkelsen er gjennomført med fokus på informantenes subjektive erfaringer og forståelse av ombruksprosesser. | |