Tilknytning i barnehagen

Abstract

Denne masteroppgaven handler om tilknytning, og problemstillingen er: «Hvordan forstår seks barnehageansatte fenomenet tilknytning, og hvordan støtter de opp om tilknytningsutviklingen til barna i deres barnehage?». Utvalget består av seks barnehagelærere med pedagogisk ledererfaring fra småbarnsavdeling. Studien er kvalitativ og basert på empirisk datamateriale samle inn ved hjelp av semistrukturerte intervju.

Hovedfunnene presenteres i tre ulike kategorier, som er «tilknytning er en slags nærhet», «den gode relasjonen» og «handlinger og holdninger».

Oppsummert viser funnene at barnehageansatte ikke har tilstrekkelig innsikt i og kompetanse om tilknytningsteorien, som blant annet resulterer i at tilknytningsbegrepet blandes sammen med tilvenning- og relasjonsbegrepet. Det viser også et behov for kompetanseheving for å sikre at vurdering av barns tilknytningsmønster er forankret i systematiske observasjoner og faglige vurderinger, og ikke magefølelsen og intuisjon slik det fremstår i dag. Samtidig viser funnene at informantenes beskrivelser ligger tett opp til teorien når det er snakke om samspillskvaliteter. Dette ansees som viktige omsorgsdimensjoner for å fremme barns tilknytningsutvikling. Høyt sykefravær, vikarbruk og lite forståelse for barns behov, trekkes fram som risikofaktorer for barns tilknytningsutvikling. Et helhetlig barnesyn, gode mentaliseringsferdigheter, bruk av kontaktperson, lang tilvenningstid og anerkjennelse av foreldres betydning for barnet står ut som viktige pedagogiske tiltak som støtter opp om barns tilknytningsutvikling.

This thesis is about attachment, and the thesis question is: «How do six kindergarten teachers recognize the phenomenon that is attachment, and how do they support and develop attachment with children in their kindergarten?». The research selection consists of six kindergarten teachers with pedagogic leadership experience from the toddler ward. The study is qualitative and based on empirical data collected through semi structured interviews.

The key findings are presented in three categories: «Attachment is a Way To Be Close», «A Good Relationship» and «Actions and Attitude».

In summary, the findings indicate that teachers do not have sufficient theoretical knowledge in relation to attachment theory which amongst other things causes the term attachment to be interchanged with the accustoming- and relationship concept. Additionally, it illustrates that an increased level of knowledge is needed to ensure that the assessment of the child’s attachment pattern is rooted in systematic observations and professional assessment, not by gut feeling and intuition as it appears to be done today. Simultaneously the findings indicate that the informant’s depiction of interaction qualities appear close to the theory. This is considered as an important care factor to support the child’s attachment advancement. High sick leave, substitute usage and little understanding regarding children’s needs are high risk factors impacting the child’s attachment advancement. A holistic view of children, good mental skills, use of a point person, long adjustment period and recognition of the importance of the parents are highlighted as key pedagogic measures that support the child’s attachment advancement.