Hvordan er elever og læreres opplevelse av periodisert undervisning i den videregående skolen?

Abstract

Denne studien har som mål å beskrive og diskutere hvordan periodisering av fag oppleves for elever og lærere i den videregående skolen. Periodisering av fag blir synliggjort i Stortingsmeldingene Med rett til å mestre og Fullføringsreformen som et av virkemidlene for å øke elevenes læring, og at flere skal fullføre og bestå videregående skole. Grunnlaget for teorien er innhentet fra relevant litteratur fra blant andre Albert Bandura, Skaalvik & Skaalvik og Viviane Robinson, tidligere forskning, stortingsmeldinger og offentlige utredninger. Denne oppgaven har hatt en flermetodisk tilnærmning, der det er brukt en kvalitativ metode med et semistrukturert intervju av tre lærere og kvantitativt med et spørreskjema på 108 elever. Det var tre skoler i utvalget. Intervju ble benyttet for at jeg ønsket dypere innsikt i de tre lærernes erfaringer og opplevelser av periodisering av fag ved skolen. Jeg valgte spørreskjema for å få bredere innsikt i et større omfang av elevenes opplevelse av periodisering av fag. De kvantitative funnene i studien viser at 71% av elevene er svært godt eller godt fornøyd med skolens organisering av de periodiserte fagene. På bakgrunn av at 57% av elevene ikke ønsket at flere fag ble periodisert ved deres skole, kan resultatene tyde på at 2-4 periodiserte fag i skoleåret er det beste i et elevperspektiv. 50% av elevene blir i svært stor eller stor grad motivert av at fagene er periodisert. Dette tyder på at det å ha faget over et kortere tidsrom påvirker elevenes motivasjon for faget i positiv retning. De kvalitative dataene fra intervjuene viser at lærerens opplevelse av organiseringen av de periodiserte fagene i stor grad er samsvarende med elevsvarene. Lærerne peker på at elevene ser ut til å trives med de kortsiktige målene som periodisert undervisning kan gi.

Resultatene i undersøkelsen viser at det ikke er noen klare funn på at periodisert undervisning vil styrke lærer-elevrelasjonen. 39% av elevene mener det ikke påvirker relasjonen i nevneverdig grad. Lærerne i studien derimot mener det vil være en klar styrke med periodisert undervisning. De peker på at hyppigere tilstedeværelse i klasserommet vil være med på å raskere skape trygghet i relasjonen mellom elevene og læreren.

65% av elevene mener at fagets organisering påvirker læringsutbyttet i faget i svært stor eller stor grad. Lærerne er også samsvarende med elevenes oppfattelse av at antall fag i uka påvirker muligheten til elevenes læringsutbytte. Elevene viser til at færre fag er med på å lette deres hverdag, så noen fag kan få deres fokus. Lærerne peker på at periodiseringen gir større læringstrykk i faget gjennom at det blir mindre brudd i undervisningen fra time til time. Det tilrettelegger for at elevene kan gå mer i dybden i faget.

This study aims to describe and discuss how periodicization of subjects is experienced for students and teachers in upper secondary school. Periodicization of subjects is highlighted in public reports Med rett til å mestre and Fullføringsreformen as one of the instruments for increasing pupils' learning, and that more people should complete and pass upper secondary school. The basis for the theory is obtained from relevant literature from Albert Bandura, Skaalvik & Skaalvik and Viviane Robinson, among others, previous research and public reports. This assignment has a mixed methods approach, with a qualitative method with a semi-structured interview of three teachers and quantitatively with a questionnaire of 108 students. There were three schools in the sample. The interview was used to give me deeper insight into the three teachers' experiences of periodization of subjects at the school. I chose questionnaires to gain broader insight into a larger extent of the pupils' experience of periodicization of subjects. The quantitative findings of the study show that 71% of students are very well or well satisfied with the school's organization of the periodic subjects. On the basis that 57% of students did not want more subjects to be periodic from their school, the results may indicate that 2-4 periodic subjects during the school year are the best in a student perspective.

50% of the pupils are very largely or largely motivated by the fact that the subjects are periodic. This suggests that having the subject over a shorter period of time positively affects the pupils' motivation for the subject. The qualitative data through the interviews shows that the teacher's experience of organizing the periodic subjects is largely the same as the student responses. The teachers point out that the pupils seem to thrive on the short-term goals that periodic teaching can provide.

The results of the survey show that there are no clear findings that periodic teaching will strengthen the teacher-student relationship. 39% of students believe that it does not affect the relationship to a significant extent. The teachers in the study, on the other hand, believe that there will be a clear strength with periodic teaching. They point out that a more frequent presence in the classroom will help to quickly create security in the relationship between the pupils and the teacher.

65% of the pupils believe that the organization of the subject affects learning outcomes in the subject to a very large or large extent. The teachers are also consistent with the pupils' perception that the number of subjects a week affects the possibility of the pupils' learning outcomes. The pupils point out that fewer subjects help to facilitate their everyday life, so some subjects may have their focus. The teachers point out that the periodicization results in greater learning pressure in the subject by less violations in teaching from hour to hour. This allows the pupils to go more in-depth in the subject.