Nasjonale prøver og samskapt læring – muligheter og utfordringer

Abstract

I denne masteroppgaven rettes søkelyset mot hvordan ledere og lærere arbeider med resultatene fra nasjonale prøver og hvordan dette arbeidet bidrar til samskapt læring ved skolen. Bakgrunnen for valg av tema er egne erfaringer med dette arbeidet i skolen, samt føringene Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og andre sentrale nasjonale styringsdokumenter legger for dialog, samhandling og praksisutvikling knyttet til arbeidet med nasjonale prøver i skolen. Problemstillingene som besvares er • Hvordan arbeider ungdomsskolens leder- og lærerteam med oppfølging av resultatene fra nasjonale prøver? • Bidrar arbeidet til samskapt læring? - Hva er det som fremmer samskapt læring? - Hva er det som hemmer samskapt læring? Metodisk er det valgt et kvalitativt design i form av semistrukturerte gruppeintervjuer. Det er gjennomført intervju med tre lederteam og tre lærerteam i samme kommune. Intervjuene er tatt opp i lydformat og transkribert til tekst. Datamaterialet er deretter analysert, kodet og kategorisert. Sentralt som grunnlag for arbeidet er samskapt læring og den samskapte læringsmodellen (Klev og Levin 2009). I sammenheng med dette belyses også forståelse av kunnskap og medvirkning som grunnlag for samskapt læring, ulike perspektiver på lærende organisasjoner og organisasjonslæring, endringsledelse og løse koblinger i skolen i den teoretiske tilnærmingen. Funnene i studien viser at det i liten grad foregår samskapt læring i ungdomsskolene. Prosessene knyttet til arbeidet med nasjonale prøver er preget av liten medvirkning fra lærernes side, der lederne initierer prosesser uten problemavklaringer eller arenaer for refleksjon over utprøvde tiltak. Lederne er lite deltakende i prosessen, utover initieringen, likevel har de forventninger til at lærerne fortsetter arbeidet og refleksjonene på egen hånd. Studien viser til faktorer som fremmer og hemmer samskapt læring i de aktuelle ungdomsskolene, og drøfter lederens rolle i en samskapt læringsprosess, samt den samskapte læringsmodellens aktualitet i skolen. Studien viser at det ikke er noen sammenheng mellom opplevd relevansen av nasjonale prøver, en felles problemavklaring, målsetting og tiltak. Dette bidrar til liten kunnskapsutvikling og ingen praksisendring i skolene, samt at prosessen reproduserer og forsterker løse koblinger. Fokuset i prosessene flyttes til andre faktorer, som ressursbruk, heller enn et fokus på kunnskapsutvikling og praksisendring. For å lykkes med kunnskapsutvikling og praksisendring i skolen kreves det det mye av skoleledelsen, særlig ferdigheter knyttet til endringsledelse som er grunnleggende for samskapt læring.

In this master's thesis, the focus is on how leaders and teachers work with the results from national tests and how this work contributes to co-created learning at school. The background for the choice of topic is own experiences with this work in the school, as well as the guidelines The National Quality Assessment System and other key national management documents provide for dialogue, collaboration and practice development related to the work with national tests in the school. The issues that are answered are • How does the upper secondary school's leadership and teachers work with follow-up of the results from national tests? • Does the work contribute to co-creation of learning? - What is it that promotes co-created learning? - What is it that inhibits co-creation of learning? Methodologically, a qualitative design has been chosen in the form of semi-structured group interviews. Interviews were conducted with three management teams and three teaching teams in the same municipality. The interviews are recorded in audio format and transcribed into text. The data material is then analyzed, coded and categorized. Central as a basis for the work is co-created learning and the co-created learning model (Klev and Levin 2009). In connection with this, understanding of knowledge and participation as a basis for co-created learning, different perspectives on learning organizations and organizational learning, change management and loose links in school in the theoretical approach are also highlighted. The findings of the study show that there is little co-created learning in upper secondary schools. The processes associated with the work with national tests are characterized by little participation from the teachers, where the leaders initiate processes without problem clarification or arenas for reflection on tested measures. The leaders are not very involved in the process, beyond the initiation, yet they have expectations that the teachers continue the work and the reflections on their own. The study refers to factors that promote and inhibit co-created learning in the relevant upper secondary schools and discusses the leader's role in a co-created learning process, as well as the topicality of the co-created learning model in the school. The study shows that there is no connection between the perceived relevance of national tests, a common problem clarification, objectives and measures. This contributes to little knowledge development and no change in practice in the schools, as well as the process of reproducing and reinforcing loose links. The focus in the processes is shifted to other factors, such as resource use, rather than a focus on knowledge development and practice change. To succeed with knowledge development and practice change in school, a lot is required of school management, especially skills related to change management, which are fundamental for co-created learning.