Sett, men ikke hørt? En kvalitativ studie om hvordan skoler jobber med læringsmiljø

Abstract

Behovet for et trygt og godt læringsmiljø er en gjenganger i media og samfunnsdiskursen, og ofte er debatten sentrert rundt mangelfull systematikk i skolen, og vonde mobbehistorier. Med vår studie har vi ønsket å finne ut hvordan skolene arbeider med å forbedre læringsmiljøet på skolen. Ved å gjennomføre en kvalitativ studie hvor vi intervjuer 4 lærere med særlig interesse for læringsmiljø, ønsker vi å få en dypere forståelse av hvordan lærerne opplever arbeidet med læringsmiljø. I tillegg har vi gjennomført en dokumentanalyse av sentrale styringsdokument for å se hva disse sier om hvordan skolen skal arbeide med læringsmiljø.

Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan jobber skolen med å utvikle elevenes læringsmiljø? Vi besvarer problemstillingen gjennom tre forskningsspørsmål: Hva vektlegger lærerne i arbeidet med læringsmiljø? Hvilken rolle spiller verktøyene? Hvilken rolle spiller ledelse og profesjonsfellesskapet.

Våre funn viser at skolene jobber ulikt med læringsmiljø. Begrepet læringsmiljø er et begrep med uklart innhold, men lærerne viser likevel en bred forståelse for begrepet. Lærerne vektlegger styringsdokumentene i liten grad, men de er alle innom samfunnets betydning når det gjelder et godt læringsmiljø. Funn indikerer at lærerne står i et krysspress mellom ønsket om å arbeide med hele klasser i fellesskapet, og individets rettigheter slik det reguleres i opplæringslovens kapittel 9 A. Selv om lærerne ønsker å ha fokus på hele klasser, ser de stort behov for å ha oversikt over den enkelte elev. Lærerne peker på relasjonenes betydning, og hva et godt læringsmiljø har å si for elevenes faglige utvikling. Forhold lærerne vektlegger i sitt arbeid med elevene er sammenfallende med de forhold lærerne vektlegger i samspillet med sine ledere.

Hensikten med Elevundersøkelsen synes uklar for skolene, og lærernes forståelse av verktøyene har sammenheng med hva lærerne opplever at verktøyene er til for. Elevundersøkelsens mulighetsrom er i liten grad brukt av skolene for å utvikle elevenes læringsmiljø. Vi aner en dreining fra myndighetene i fokuset fra styring til utvikling, hvor bredere medvirkning fra alle deltakerne og analysestøtte kan være nye skritt på veien. Overordnet del av LK20 viser ledelsens og profesjonsfellesskapets forpliktelser. Våre funn viser at det varierer hvor deltakende og involvert ledelsen er i læringsmiljøarbeidet på skolen. Pandemien har hatt betydning for implementeringen av LK20. Skoleledelsen har mange oppgaver, men må sikre at læringsmiljøarbeidet gjennomføres kontinuerlig og systematisk. Gjennom å legge opp til demokratiske prosesser kan ledelsen legge et godt grunnlag for arbeid i profesjonsfellesskapet. Funn viser at elevens deltakelse og elevens stemme ser ut til å ha liten plass på våre skoler. For å bringe elevens stemme inn i organisasjonsutviklingen, har vi videreutviklet Klev og Levins samskapte læringsmodell (2009, s. 74) så den også rommer elevens stemme. Gjennom vektlegging av elevens stemme og konkret handling i profesjonsfellesskapet, kan handlingsrommet i Elevundersøkelsen utnyttes, og gi et forbedret læringsmiljø for elevene i skolen slik at tilhørighet og felleskap for elever og ansatte fremmes.

The need for a safe and good learning environment is a regular in the media and the public discourse. Often the debate is centered around deficient systematics and hurtful stories of bullying. We have with our research wanted to find out how schools work to improve their learning environment. By executing a qualitative study where we interview 4 teachers with especially strong interest in learning environments, we want to get a deeper understanding of how teachers experience their work with learning environments. Additionally we have executed a document analysis of central governing documents to see what they say about how schools should work with learning environments.

The problem statement for the thesis is: How does the school work to improve the pupil’s learning environment? We answer the problem statement through three research questions: What do teachers emphasize in their work with the learning environment? Which role do the tools play? Which role do leadership and professional learning communities play?

Our finds show that the schools work with learning environments in different ways. The term learning environment is not very clearly defined, but teachers do still show a thorough understanding of it. Teachers do not put much weight on the governing documents, but they all emphasize the importance of the society for a good learning environment. Findings indicate that teachers are caught between the desire to work with the full class, and the rights of the individual as they are regulated in the Education Act, chapter 9 A. Even if teachers want to focus on full classes, they see a strong demand towards having an overview of each individual pupil. Teachers point to the importance of relations, and what a good learning environment means for the academic development of the pupils. Conditions the teachers emphasize in their work with pupils, coincides with the conditions teachers emphasize in their interactions with their leaders.

The intention of the Pupil Survey (Elevundersøkelsen) seems unclear for the schools, and the teachers’ understanding of the tools does not coincide with what the teachers think the tools are for. The opportunity space of the Pupil Survey is to a little degree used by the schools to develop the pupils’ learning environment. We see in the government a movement of focus from management to development, where increased participation from all players and analytical support can be steps on the road. The theme of LK20 is to show the obligations of the leadership and the professional learning communities. Our findings show that it varies how participating and involved the leadership is in the work on the learning environment at the school. The pandemic has had an effect on the implementation of LK20. The school leadership has many duties, but needs to make sure that work on the learning environment is executed continuously and systematically. By providing for democratic processes, the leadership can make a good foundation for work in the professional learning communities. Findings show that the participation of the pupil and the voice of the pupil seems to have little room in our schools. To bring the voice of the pupil into the development of the organization, we have further developed Klev and Levin’s co-created learning model (2009, p. 74) such that it also incorporates the voice of the pupil. Through emphasizing the voice of the pupil and concrete action in the professional learning communities, the opportunity space in the Pupil Survey can be exploited and give an improved learning environment in the schools for the pupils where affiliation and community for pupils and employees is promoted.