På tur i skolen, translatoriske utfordringer i arbeidet med Fagfornyelsen En komparativ casestudie ved to videregående skoler

Abstract

Skolen har en lang tradisjon for lokale tolkninger av sentrale føringer. Ansvaret for tilrettelegging, er opp til den enkelte skole, skolelederes og læreres profesjonelle skjønn. Fagfornyelsen, er en slik sentral føring og skolen er midt i implementeringsprosessen. Skoleåret 22/23, er siste år med innføring. Denne masteroppgaven, «Hvordan lede gjennom translatoriske utfordringer knyttet til Fagfornyelsen? En komparativ casestudie ved to videregående skoler», dreier seg om hvordan skoleledere og lærere har erfart å arbeide med Fagfornyelsen.

Det samlede kunnskapsgrunnlaget for studiens analyse og drøfting består av begrepsanalyse og intervjustudie. Begrepsanalysen tar utgangspunkt i tre nøkkelbegrep, dybdelæring, tverrfaglighet og profesjon/profesjonell fra fire policydokumenter, NOU 2014:7, NOU2015:8, Stortingsmelding 28 (2015-2016) og Overordnet del til Læreplanverket 20 (Utdanningsdirektoratet, 2017). Begrepsanalysen la grunnlaget for intervjustudien med fem lærere og fire skoleledere fordelt på to videregående skoler.

Studien tilhører den humanistisk vitenskapsteoretiske tradisjonen ved at den er fenomenologisk, med en hermeneutisk tilnærming. Studien kan betraktes som retrospektiv ved at empirien består av erfaringer fra arbeidet med Fagfornyelsen frem til våren 2022. Det er lærernes og skoleledernes erfaringer som er hovedmålet, men mine antagelser og hypoteser, kan ikke ses bort fra. Dermed er studien induktiv, men har deduktive sider ved seg (Postholm, 2020; Postholm & Jacobsen, 2018). Teoretisk forankres studien innenfor det sosialkonstruktivistiske paradigmet og neoinstitusjonalismen. Den er inspirert av den skandinaviske neoinstitusjonalismen, som metodisk, ofte knyttes til casestudier og har en translasjonsteoretisk tilnærming (Meyer & Rowan, 1977; Røvik, 2021).

Formålet er å belyse erfaringer fra skoleledere og lærere knyttet til ledelse, erfaringsdeling og arbeid med utviklingsarbeid og implementeringsprosesser. Den undersøker også overføring og translasjon av, både, erfaringsbasert- og formell kunnskap (Abrahamsen, 2017; Ertsås & Irgens, 2014; Irgens, 2020; Kolb, 2014; Spillane et al., 2004; Wenger, 2011). Basert på formålet søker masteroppgaven å svare på problemstillingen: Hvordan erfarer skoleledere og lærere skolens arbeid knyttet til begrepene dybdelæring, tverrfaglighet og profesjon/profesjonell i Fagfornyelsen?

Hovedfunn fra studien indikerer at policydokumentene er styrende ved at de gir kontekst, retning og grunnlag for skolens virksomhet, men at styringslogikken er paradoksal (Bachmann & Sivesind, 2012). Det kan ha medført svak forankring av. I den forstand at funn tyder på at intervjudeltakerne har lav bevissthet rundt nøkkelbegreper. Følgelig, argumenterer jeg for at økt translatørkompetanse (Røvik, 2021), er avgjørende for å lykkes med utviklingsarbeid og innføringsprosesser. Studien viser også at skoleledere og lærere ønsker seg mer tid til utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Studien impliserer at skolestørrelse har betydning, fordi den økte kompleksiteten påvirker samarbeidsstrukturer og tempoet i utviklingsarbeidet. Til tross for at funnene kan tyde på «utviklingstretthet», fremstår lærere og skoleledere optimistiske og engasjerte. De ønsker seg tilstrekkelig med ressurser og tid til samarbeid for å kunne gjøre det beste for elevene.

The school has a long-standing Tradition for local interpretation of governmental Instructions. The Responsibility of facilitating is up to each school, school Leaders and Teachers and their professional Judgement. “Fagfornyelsen” is such a governmental Instruction, and the school is in the middle of the implementation process. The schoolyear of 22/23 is the last year of implementation. This master`s thesis, «How to lead through translational challenges linked to “Fagfornyelsen”? A comparative Casestudy at two High Schools”, is about how school Leaders and Teachers have experienced working with “Fagfornyelsen”.

The collected knowledgebase for the analysis and the discussion contains a concept analysis and an interview study. The concept analysis concerns three key words, in depth learning, interdisciplinary and profession/professional from four policy documents, “NOU 2014:7, NOU2015:8, Stortingsmelding 28 (2015-2016) og Overordnet del til Læreplanverket 20” (Utdanningsdirektoratet, 2017). The concept analysis laid the foundation for the interview Study with five Teachers and four school Leaders divided between two High Schools.

The Study belongs to the humanistic scientific Tradition by being phenomenological, with a hermeneutic approach. Hence, it may be referred to as being retrospective in a sense that the empirical base contains the experiences concerning the work on “Fagfornyelsen” up until the spring of 2022. It is the experiences of Teachers and school Leaders that is the main goal, but my assumptions and hypothesis cannot be disregarded. Hence the study is inductive but has deductive aspects (Postholm, 2020; Postholm & Jacobsen, 2018). Theoretically, the study is anchored within the social constructivist paradigm and neo institutionalism. It is inspired by the Scandinavian neo institutionalism, which methodically, is often linked to case studies and has a translational theoretical approach (Meyer & Rowan, 1977; Røvik, 2021).

The purpose is to shed a light on the experiences from school Leaders and Teachers linked with Leadership, sharing experiences, and working on development and implementation processes. It also explores the transference and translation of, both, experience based and formal Knowledge (Abrahamsen, 2017; Ertsås & Irgens, 2014; Irgens, 2020; Kolb, 2014; Spillane et al., 2004; Wenger, 2011). Based on purpose, the master`s thesis tries to answer this topic question: How do school Leaders and Teachers experience the school`s work linked to the key words; in-depth learning, interdisciplinary and profession/professional in “Fagfornyelsen”?

Main findings from the study suggest that the policy documents provide context, direction, and foundation for the business of running a school, but also that the governmental logic is paradoxical (Bachmann & Sivesind, 2012). This may have led to weak framing regarding “Fagfornyelsen”. The findings suggest that the interviewed has low awareness concerning the key words. Accordingly, I argument that increased translation skills are essential to succeed in developmental and implementation processes. The study also shows that school Leaders and Teachers wish for more time to develop the professional learning community. The study implicates that school size does matter, as the increased complexity influence’s structure and pace of developmental work. Despite that the findings implies “developmental fatigue”, Teachers and school Leaders alike, appears optimistic and engaged. They wish for sufficient resources and time for cooperation to do their best for the pupils.