Barnets beste i tilpasset opplæring

Abstract

Denne studien tar for seg gapet mellom enkeltindividets rettigheter og det juridiske språket i lovverket og den pedagogikken og tilretteleggingen som gjøres i skolen. Den har fokus på tilpasset opplæring og hvordan barnets stemme kommer til uttrykk i dette arbeidet. Vi har fokus på om vurderinger av barnets beste gjøres, på hvilken måte og av hvem. Problemstillingen vår stiller spørsmålet om hvordan barnets beste kommer til uttrykk i arbeidet med tilpasset opplæring. Forskningsspørsmålene er knyttet til hvordan begrepene tilpasset opplæring og barnets beste forstås, blir barnets stemme hørt og hvilke vurderinger gjøres på hva som er barnets beste. I tillegg ser vi på hvilke dilemmaer skolen opplever med å vurdere og ta hensyn til barnets beste.

Bakteppet er at loven sier at barn har rett til å bli hørt i saker som vedrører dem og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Vi ønsker å se på om skolene har forstått hva det innebærer, hvordan de tolker det og hvordan skolene klarer å utøve det i praksis. Det blir naturlig å vektlegge hva som står i lovverk og læreplaner om dette. I tillegg har vi sett på ulike undersøkelser og innhentet kunnskap fra andre steder. For å belyse problemstillingen vår har vi valgt både teori om elevenes læring og ledelsesteori. Fokuset vårt har vært på kollektiv læring og hvordan elevene deltar i egen læringsprosess. Derfor blir formålsparagrafen, sosiokulturell læringsteori, samt elev- og lærerrolle sentrale aspekter. Både utdanningsløpet vårt og rollen som rektor gjør at vi kobler dette til ledelsesteori som går på utvikling av kollektive prosesser og kulturer. Sentrale teorier bli samarbeid og kultur, organisasjonslæring og læringsfellesskap.

Dette er en kvalitativ studie, der datamaterialet består av fokusgruppeintervju ved to skoler. På hver skole er skoleledelsen, samt både lærerteam og elever på 7.trinn blitt intervjuet. Tema på intervjuene har vært oppfatning av begreper og lover, samt hvordan dette løses i praksis. Hvilken praksis får skolene til både mot enkelteleven og elevgruppa, og hvilke utfordringer opplever de i hverdagen.

Funn i studien er forskjell i forståelsen og forventningene til tilpasset opplæring og barnets beste, samt et gap mellom elevenes forståelse og erfaringer med begrepene, og lærernes virkelighetsoppfatninger. Elevens stemme uteblir i mange sammenhenger fordi lærerne har en oppfatning av at de vet hva som er barnets beste. Elevene gir uttrykk for at de har det greit på skolen og at de får mulighet til medvirke gjennom å ta ulike valg knyttet til undervisningen. De deltar derimot ikke i planlegging eller evaluering. Vi opplever ikke at de har et bevisst forhold til det å være aktive medskapere i egen læring og utvikling, og forventningene til å medvirke er beskjedne. Vi finner videre at det ikke foreligger systemer eller strukturer ment for å kvalitetssikre arbeidet med barnets beste i tilpasset opplæring. Skolene uttrykker at rammer og handlingsrom for å kunne jobbe godt nok med fenomenene, er for marginale. De opplever endringer i behovene knyttet til tilpasset opplæring, fra å handle om faglige utfordringer og mer over på utfordringer knyttet til sosiale, emosjonelle og psykososiale forhold.

This thesis addresses the gap between the individual's rights and the legal language of the legislation and the pedagogy and facilitation that is done in school. It focuses on adapted education and how the child's voice is expressed in this work. We focus on whether assessments of the child's best interests are made, in what way and by whom. Our thesis statement begs the question of how the child's best interests are expressed in the work with adapted education. The research questions are related to how the concepts adapted to education and the child's best interests are understood, the child's voice is heard and what assessments are made on what is the child's best interests. In addition, we will consider the dilemmas the school experiences in assessing and taking into account the child's best interests.

The background is that the law states that children have the right to be heard in matters that concern them and that the best interests of the child shall be a fundamental consideration. We want to look into whether the schools have understood what it means, how they interpret it and how the schools manage to put it into practice. It becomes natural to emphasize what is in the legislation and curricula about this. In addition, we have looked at various surveys and obtained knowledge from other places. To shed light on our problem, we have chosen both theory of students' learning and management theory. Our focus has been on collective learning and how students participate in their own learning process. Therefore, the purpose clause, socio-cultural learning theory, as well as the role of student and teacher become central aspects. Both our educational career and the role as principal means that we connect this to management theory which is about the development of collective processes and cultures. Central theories are collaboration and culture, organizational learning and learning communities.

This is a qualitative study, where the data material consists of focus group interviews at two schools. At each school, the school management, as well as both the teaching team and students in 7th grade have been interviewed. The topic of the interviews has been the perception of concepts and laws, as well as how this is solved in practice. What practice do the schools have for both the individual student and the student group, and what challenges do they experience in everyday life.

Findings in the study are differences in the understanding and expectations of adapted education and the child's best interests, as well as a gap between the students' understanding and experiences with the concepts, and the teachers' perceptions of reality. The student's voice is absent in many contexts because the teachers have a perception that they know what is in the child's best interests. The students express that they are doing well at school and that they get the opportunity to participate by making different choices related to the teaching. However, they do not participate in planning or evaluation. We do not experience that they have a conscious relationship with being active co-creators in their own learning and development, and the expectations to participate are modest. We further find that there are no systems or structures intended to ensure the quality of the work with the child's best interests in adapted education. The schools express that the framework and room for maneuver to be able to work well enough with the phenomena are too marginal. They experience changes in the needs related to adapted education, from dealing with professional challenges and more over to challenges related to social, emotional and psychosocial conditions.