Balancing alignment and autonomy in large-scale agile software development: A mixed-methods exploratory case study

Abstract

En av forutsetningene for å lykkes med storskala smidig programvareutvikling er å effektivt koordinere samspillet mellom involverte team. Til tross for den økende populariteten til smidig tilnæring til storskala programvareutvikling, og en stadig økende mengde empiriske studier på feltet, er inter-team-koordinering til stadighet et utfordrende område. Tidligere studier rapporterer om utfordringer knyttet til kommunikasjonsoverbelastning, ekstern distraksjon, fravær av transparenthet og synkronisering på tvers av team, og mangel på teamautonomi. Jeg gjennomførte et kombinert kvalitativt og kvantitativt casestudie over 4 måneder hos Signicat, en ledende leverandør av digitale identitetsløsninger i Europa, for å bedre forstå hvilke inter-team-koordineringsmekanismer som benyttes for å imøtekomme noen av disse etterhvert etablerte utfordringene knyttet til storskala smidig programvareutvikling, og hvordan disse mekanismene påvirker hvert enkelt teams autonomi. Basert på en analyse av 13 intervjuer, et spørreskjema med 31 respondenter, 30 timer med observasjoner og en del tilleggsmateriale, presenterer denne masteroppgaven funn om hvordan Signicat balanserer synkronisering av team med teamautonomi.

Jeg fant at Signicat mangler formelle fora dedikert for å samkjøre og synkronisere programvareutviklingen til utviklingsteamene, men at teamautonomi i stor grad eksisterte. Dog, mens hvert enkelt team bør ha tillit til å selv definere og tilpasse sitt interne smidige rammeverk, er full teamautonomi på programvare-kravarbeid og arkitekturavgjørelser verken formålstjenelig eller ønskelig fra en utviklers synspunkt. Selv om dedikerte arenaer for å koordinere arbeidet til team manglet hos Signicat, så fant jeg at praksisfellesskap med beslutningsmyndighet på ulike og spesifikke områder fungerte som effektive arenaer for samordning på tvers av team.

Oppgaven har tre bidrag. Først presenterer jeg tre praksiser som reduserer utfordringer tilknyttet teamsynkronisering og transparenthet i storskala programvareutvikling: lokaliser team som opererer innenfor samme produktområde eller leverer tjenester innenfor samme funksjonalitetsområde i sub-grupperinger; desentraliser avgjørelser ved å fostre praksisfellesskap med myndighet på spesifikke områder; og fasiliter små møtearenaer for team med felles mål. Bidrag nummer to er en teamautonomi-modell med fire dimensjoner relevant for programvareutviklingsteam i miljø med mange team. De fire dimensjonene er prosess, programvarekrav, arkitektur og arbeidsoppgaver. Til sist, som et tredje bidrag, så demonstrerer jeg hvordan modellen kan benyttes til å forstå hvilke avgjørelser programvareteam påvirker ved å tilføre teamautonomi-modellen reell kvantitativ data fra Signicat.

Coordinating multiple teams' efforts is crucial in large-scale agile software development. Despite the growing popularity of large-scale agile and a constantly growing body of empirical studies in the specific context of large-scale agile software development, inter-team coordination remains a challenging area. Prior studies report on challenges related to communication overload, external distraction, absence of transparency and synchronizing across teams, and lack of team autonomy. I conducted a mixed-methods case study at Signicat, a leading provider of digital identity solutions in Europe, to provide contextually relevant advice for practitioners on how to mitigate some of these challenges. Based on an analysis of 13 interviews, 30 hours of observations, a questionnaire with 31 respondents, and a variety of supplemental material, this master thesis presents findings on how Signicat balances alignment and team autonomy.

I found that team autonomy mostly prevailed. Every team defined and customized its internal agile framework, whereas team autonomy on software requirements and architectural decisions was neither expedient nor desirable from the developer's point of view. I also found that Signicat lacks formal fora dedicated to aligning and synchronizing the development efforts of the agile teams. However, communities of practice with decision-making authority on specific topics functioned as efficient arenas for alignment.

From my findings, I offer the following three contributions. First, I identify three practices for mitigating team synchronization and transparency challenges at scale: guide teams within the same product or feature area into sub-groups; decentralize decision-making by fostering communities with decision-making authority in specific areas; facilitate small inter-team meetings for teams having joint goals. Second, I present a model for team autonomy on four dimensions relevant to software development teams in multi-team environments. The four dimensions are process, requirements, architecture, and tasks. Third, and finally, I demonstrate how the team autonomy model can be used to understand what decisions teams influence by feeding the model with quantitative data from Signicat.