| dc.description.abstract | Innagerende atferd er et paraplybegrep som omfatter mange ulike vansker og atferd. Blant annet blir de beskrevet som stille, tilbaketrukken, sjenerte, introverte og beskjedne. De er dermed en gruppe som havner i bakgrunnen dersom en ikke er obs på dem. Dagens barn tilbringer mye av tiden sin på skolen og det oppstår mange sosiale situasjoner som en må mestre for å passe inn. I dagens skole krever det at alle barna skal være sosialt aktive, initiativrike og oppfinnsomme. Dermed vil skolens krav og forventninger oppleves som uoppnåelige for innagerende elever (Lund, 2012).
Dette forskningsprosjektet har hatt som formål å undersøke hvordan lærere forstår og reflekterer rundt fenomenet innagerende atferd blant barn og unge i barneskolen. Elever med denne type atferd kan bli en gjenglemt gruppe elever i klasserommet. Dermed ønsket jeg i min studie å se hvordan lærere kan tilrettelegge rundt elevene, for å redusere og forebygge elevenes atferdsproblem. Problemstillingen for studien er: «Hvordan reflekterer tre kontaktlærere i grunnskolens mellomtrinn over å ha elever med innagerende atferd i klasserommet». For å besvare problemstillingen har jeg brukt kvalitativt forskningsmetode med vekt på semistrukturert intervju, der jeg intervjuet tre kontaktlærere på grunnskolens mellomtrinn, som alle har eller har hatt erfaring med innagerende elever i klasserommet. I analyse og tolkning av datamateriale fant jeg fire sentrale faktorer som gikk igjen i informantenes reflekteringer og erfaringer som dannet hovedkategoriene for studien. De fire kategoriene er: «opplevelse av innagerende atferd», «krav og forventninger», «betydningen av positive relasjoner» og «trygt læringsmiljø».
I kategorien «opplevelse av innagerende atferd» fortalte informantene deres forståelse og erfaringer rundt atferden. Informantene var samstemmig på hvordan de opplevde atferden, og kunne blant annet beskrive den som stille, tilbakeholden, rolig, likegyldig og en som tar liten plass. De kunne fortelle at det er helt normalt å være stille og sjenert, men at det blir problematisk dersom det går ut over den videre utviklingen. I de videre kategoriene ble det lagt vekt på lærerens systematiske arbeid rundt elevene. I kategorien «krav og forventninger» var lærerne opptatt av å få frem viktigheten rundt det å tilpasse de krav og forventningene ut fra elevenes forutsetninger og behov. Denne elevgruppa trekker seg raskt tilbake om de opplever å bli krevd for mye av, og dermed mente informantene det var viktig å holde en tett kommunikasjon med elevene, for å tilrettelegge for mestring. I kategorien «betydningen av positive relasjoner» påpekte informantene at det å skape relasjoner til sine elever er «alfa omega» fordi det danner trygghet og tillit de imellom. De kunne fortelle at det er tidkrevende, men viktig for å få elevene i en posisjon hvor lærerne kan regulere atferden. I samme kapittel la også informantene vekt på å tilrettelegge for vennskap mellom jevnaldrende. Det å oppleve tilhørighet og ha venner er en viktig beskyttelsesfaktor. Den siste kategorien er «trygt læringsmiljø» og handler om å skape et forutsigbart og oversiktlig klasserom preget av trivsel, inkludering og støtte. Informantene la vekt på å etablere positive mønstre og strukturer i klasserommet som kan endre atferden i en positiv retning. I denne kategorien kommer også informantene med mange tiltak en kan gjøre for å etablere et godt og trygt læringsmiljø, som er viktig for å redusere usikkerhet og stress rundt muntlig aktivitet. | |
| dc.description.abstract | Internalizing behavior is a collective term that includes many different difficulties and behaviors. The behavior is described as quiet, withdrawn, shy, introverted and modest. They are thus a group that find themselves in the background if you don’t pay any attention to them. Today’s children spend a lot of their time at school, and therefore exposed in many social situations whom you have to manage in order to fit in. In today’s school, all children are required to be socially active, initiative and inventive. As a result, the schools demands and expectations will be perceived as unattainable for internalized students (Lund, 2012).
The purpose of this research has been to investigate how teachers understand and reflect on the phenomenon of internalizing behavior among children and young people in primary school. Pupils with this type of behavior can be an ignored group of pupils in the classroom. Thus, in my study, I wanted to see how teachers can organize around the pupils, in order to reduce and prevent the students behavioral problems. The thesis question for this study is: “How does three teachers in the middle stages og primary school reflect on having pupils with internalizing behavior in the classroom?”. To answer the problem, I have used a qualitative research method with an emphasis on semi structured interview, where I interviewed three teachers in the middle stages of primary school. All of whom have or have had experience with internalized students in the classroom. In the analysis and interpretation of data, I found four central factors that cover the informant’s reflection and experiences that formed the main categories for this study. The four categories are: “experience of internalizing behavior”, “demands and expectations”, “the importance of positives relationships” and “safe educational environment”.
In the first category “experience of internalizing behavior”, the informants told their understandings and experiences of the behavior. The informants agreed on how they experienced the behavior, and could among other things describe them as quiet, reserved, calm, indifferent and someone who takes little space. They could tell that it is completely normal to be quiet and why, but it becomes problematic if it affects further development. In the next categories, the emphasis focuses on the teachers systematic work around the pupils. In the “requirements and expectations” category, the teachers were concerned with bringing out the importance of adapting the requirements and expectations based on the pupils assumptions and needs. This group of pupils withdraws quickly if they feel too much of demands, thus the informants believed it was important to maintain close communication with the pupils, in order to facilitate a sense of mastery. In the category "the importance of positive relationships", the informants pointed out that creating relationships with their students is "alpha omega" because it creates security and trust between them. They could tell that it is time-consuming, but important to get the pupils in a position where the teachers can regulate their behavior. In the same chapter, the informants also could tell the importance of friendship between peers. Experience of belonging and having friends is an important protective factor. The last category is "safe learning environment" and is about creating a predictable and manageable classroom characterized by well-being, inclusion and support. The informants emphasized establishing positive patterns and structures in the classroom that can change behavior in a positive direction. In this category, the informants also shared many steps that can be used to establish a good and safe learning environment, which is important for reducing uncertainty and stress around oral activity. | |