Tusenkunstneren? - En læreplananalyse av krav til fagkunnskap for Kunst- og designlæreren i den videregående skole

Abstract

Sammendrag

Temaet for denne masteravhandlingen omhandler krav og forventninger til Kunst- og designlærerens fagkunnskap og fagutvikling i den videregående skole. Undersøkelsen tar form i et sosialkonstruksjonistisk vitenskapsteoretisk perspektiv, og er basert på en dokumentanalyse som belyser hvordan fagkunnskap for kunst- og designfaget konstrueres i fire utvalgte læreplaner i perioden 1976 – 2016. Med utgangspunkt i analysens funn drøftes det hvordan krav til fagspesifikk lærerkompetanse implisitt endres i den samme perioden.

Som en teoretisk linse i analysearbeidet brukes; 1) Frede V Nielsens (1998) teori om Ars- og Scientia-dimensjonen i estetiske fag, som viser hvordan den tredelte faglige basisen i estetiske fag; Ars (kunst), håndverk og Scientia (vitenskap), kan føre til flere ulike undervisningsfag. Hvilket undervisningsfag kunst- og designfaget er, og implisitt hvilke krav som stilles til kunst- og designlærerens fagkunnskap, avhenger dermed av hvilke deler av fagets basis som vektlegges.

2) Ulike teoretiske og skolepolitiske perspektiv på begrep som berører faglig bredde og dybde, dybdelæring og dype erfaringer hos eleven, samt hvilken kompetanse læreren må ha for å kunne bidra til dyp læring.

På bakgrunn av analysens funn og videre drøftinger blir det konkludert med at det gjennom undersøkelsesperioden 1976 – 2016, stadig stilles nye krav til kunst- og designlærerens fagkompetanse og faglige utvikling. Dette skyldes for en stor del en økende vektlegging i læreplanene av Scienta-dimensjonen i fagets basis, samt dybdelæring, jamfør Ludvigsensutvalgets definisjon av begrepet, som dreier seg om ”elevenes gradvise utvikling av forståelse av begreper, begreps- systemer, metoder og sammenhenger innenfor et fagområde” (NOU 2015: 8, 14). Dette, sammen med nye fagområder som arkitektur og design, har ført til et stadig større krav om en vitenskapelig, teoretisk og begrepsfestet tilnærming til en etterhvert, både bred og dyptgående fagkunnskap for Kunst- og designlæreren. Nye krav til fagkunnskap kommer i tillegg til tidligere forventninger om blant annet kunnskap knyttet til ulike håndverkstradisjoner, materialer, teknikker og skapende arbeid, tilegnet gjennom praktisk erfaring.

Det denne undersøkelsen kan bidra med er en større kunnskap om mangfoldet i de forventninger som stilles, og har blitt stilt, til kunst- og designfaglærerens fagspesifikke kunnskap og kunnskapsutvikling. Samtidig kan den gi et bilde av den samme lærerens arbeidshverdag og yrkesliv i et kunst- og designfag i stadig endring. Undersøkelsen kan også være et fundament og et avspark til mer etnografisk orienterte studier, samt et bidrag til videre utvikling av Kunst- og designfaget i den videregående skole.

Abstract

The theme of this master thesis deals with the requirements and expectations of the teachers’ professional knowledge and professional development in the study program Art and Design in upper secondary school in Norway (age 16-19). The study takes a social constructionist theoretical perspective. The thesis is based on a document analysis that investigates how academic knowledge for the subjects in the Art and Design study program are constructed in four selected curricula for the period of 1976 - 2016. Based on the findings of the analysis, the author discusses how the requirements for subject-specific teacher competence implicitly are changed in the same period.

As a theoretical lens in the analysis the author uses: 1) Frede V Nielsen's (1998) theory about the Ars and Scientia dimension in aesthetic subjects, showing how the three-part academic basis in aesthetic subjects; Ars (arts), crafts and Scientia (science) can lead to several different teaching subjects. Which subject of teaching art and design is, and implicitly, which requirements are needed for the art and design teacher's knowledge, thus depends on which parts of the subject's basis that are emphasized.

2) Different theoretical and school political perspectives on concepts that affect academic width and depth, deep learning and profound experience in the student, as well as what competence the teacher must have in order to contribute to deep learning.

Based on the findings in the analysis and further discussions, the author concludes that during the periode 1976 - 2016 that is investigated in this thesis, new requirements for the art and design teacher's professional competence and professional development were constantly being made. This is in large part due to increasing emphasis in the curricula of the Scienta dimension in the subject base, as well as in-depth learning as the Ludvigsens Committee's defines the term, which is "the pupils' gradual development of understanding concepts, conceptual systems, methods and contexts within a subject area”(NOU 2015: 8, p. 14). This, together with new subject areas in the curricula, has led to an ever-increasing demand for a scientific, theoretical and conceptual approach to both broad and in-depth knowledge for the Art and Design teacher. New requirements for professional knowledge come in addition to previous expectations of, among other things, knowledge related to various craft traditions, materials, techniques and creative work, acquired through practical experience.

What this thesis can contribute to in the field, is greater knowledge of the diversity of the expectations that are set, and have been set, for the art and design teacher's subject-specific knowledge and development in this field. At the same time, it can give a picture of the teacher's working- and professional life in art and design that is ever-changing. This thesis can also be a foundation and a start for more ethnographically oriented studies, as well as a contribution to the further development of Arts and Design in upper secondary school.