Muligheter og begrensninger ved bruk av læringsressurser i skriveopplæringen – en komparativ casestudie av to skriveforløp i norskfaget på ungdomstrinnet der samme læringsressurs blir iscenesatt

Abstract

Sammendrag

Avhandlingen undersøker hvordan elever i to ungdomsskoleklasser får undervisning i argumenterende skriving i norskfaget når undervisningen tar utgangspunkt i en læringsressurs som er anbefalt av utdanningsmyndighetene. Det overordnede målet med avhandlingen er å bedre forstå samspillet mellom én læringsressurs, iscenesettingen av denne læringsressursen og elevenes læring. Et viktig utgangspunkt for forskningsprosjektet er at lærere i dag har tilgang til et stort antall læringsressurser. Den økte tilgangen på læringsressurser er et resultat av en digital delingskultur og en nasjonal utdanningspolitikk der man blant annet har opprettet en rekke nasjonale sentre som har som oppgave å utarbeide slike ressurser.

Læringsressursen har tittelen Et ressurshefte om argumenterende skriving (Kringstad & Lorentzen, 2014) og er utviklet av Skrivesenteret i forbindelse med den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling. Studien er forankret i en sosiokulturell forståelse av læring som vektlegger hvordan vi bruker og nyttiggjør oss av ulike former for redskaper til meningsskaping, samhandling og læring. Studien er designet som en komparativ casestudie. Primærmaterialet er lydopptak fra undervisningsforløpene, feltnotater, intervju med lærerne og tre fokuselever fra hver klasse, elevtekster, samt eksterne vurderinger av disse tekstene.

I avhandlingens første delstudie utvikler jeg en analysemetode som gjør at jeg kan framstille systematiske oversikter over de to undervisningsforløpene. Den andre delstudien undersøker hvordan lærerne forholder seg til og iscenesetter det didaktiske designet i læringsressursen – med et spesielt blikk på hvordan en modelltekst blir benyttet som støtte for elevenes skriving. I den tredje delstudien blir elevenes læring undersøkt gjennom vurderinger av fokuselevenes tekster gjennomført av et eksternt vurdererpanel. Disse vurderingene blir sammenholdt med analyser av metalingvistisk forståelse hos elevene slik den kommer til uttrykk i tekstsamtaler.

Overordnede funn i studien er at selv om lærerne underviser med utgangspunkt i den samme læringsressursen, blir det på vesentlige områder ulike undervisningspraksiser i de to klasserommene. Videre ser det ut til at fokuselevene nyttiggjør seg undervisningspraksisen på ulike måter også innad i hver klasse. På bakgrunn av dette fremmer jeg nødvendigheten av å utvikle en læringsressursdidaktikk. En slik didaktikk kan bidra til at lærere og lærerstudenter kan utforske læringsressursers muligheter og begrensninger og bli bedre i stand til å reflektere over sitt eget profesjonelle skjønn i møte med et stadig voksende tilfang av læringsressurser.

Summary

This dissertation examines how students in two upper secondary school classes are taught argumentative writing in L1 when the teachers employ a learning resource recommended by the government. The goal is to shed light on the interplay between one learning resource, the staging of this learning resource, and the students' learning. The starting point for the research project is that teachers today have access to a large number of learning resources. The increased access to learning resources is a result of a digital sharing culture and a trend where national centres, whose main task is to prepare such resources, have been established.

The learning resource, Et ressurshefte om argumenterende skriving (Kringstad & Lorentzen, 2014), was developed by the Writing Centre related to the national strategy Lower Secondary in Development (Ungdomstrinn i utvikling). The study is grounded in a sociocultural perspective on learning which emphasizes how we use and utilize various forms of tools for meaning-making, interaction, and learning. The study is designed as a comparative case study. The empirical data is audio recordings from the two teaching courses, field notes, interviews with the teachers and three focus students from each class, student texts, as well as external assessments of these texts.

In the first article, I present a model for analysing writing instruction. This model gives me the opportunity to produce systematic overviews of the two teaching courses. Article two builds on – and expands – the analysis from the first article. It specifically examines how teachers relate to and stage the didactic design of the learning resource – especially how a model text is mediated to support students' writing. In the third article, the students' learning is examined via assessments of the focus students' texts carried out by an external assessment panel. These assessments are compared with analyses of metalinguistic understanding expressed by students in text conversations.

A main finding in the study is that even though the teachers base their teaching on the same learning resource, there are different teaching practices in the two classrooms in significant areas. Furthermore, it seems that the students also make use of the teaching practice in different ways within each class. Based on the findings in the dissertation, I promote the need for developing didactic methods for learning resources. Such didactics can help teachers and student teachers to explore the possibilities and limitations of learning resources and develop their ability to reflect on their own professional judgement facing an increasing supply of learning resources.