| dc.description.abstract | Sammendrag
Dette er en kvalitativ studiet med fokus på tverrfaglig samarbeid i mobbeproblematikk. Ved innføring av kapittel 9A i opplæringsloven har vi de siste årene fått økt fokus på elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø, og med fokus på elevens subjektive opplevelse.
Selv med økt fokus, flere nasjonale tiltak og føringer kommer vi ikke all mobbing til livs. Daglig opplever barn og unge i Norge å gå til en skole som ikke oppleves som trygg og god. Min kommune, Salangen fikk i desember 2018 tilskuddsmidler fra Barne-, ungdoms, og familiedirektoratet (BUFDIR) gjennom tilskuddsordningen «systematisk identifikasjon og oppfølging av utsatte barn». Midlene skulle anvendes til å styrke kommunens utviklingsarbeid, forebyggende arbeid og arbeid som skulle hindre problemutvikling, ekskludering og marginalisering av barn og unge (Evensen og Johnsen, 2021). Salangen valgte å implementere en arbeidsmodell; Bedre Tverrfaglig innsats (BTI) for å øke fokuset på tverrfaglig samarbeid i arbeidet med barn, unge og deres familier. Studiet mitt er gjennomført i en annen kommune enn Salangen, men i en BTI-kommune.
Flere hoder tenker klokere enn ett sies det, og målsetting med denne oppgaven har vært å få frem hvordan vi kan spille på lag til det beste for barn og familier når utfordringer oppstår. For å belyse dette har jeg gjennom følgende problemstilling; “Hvordan samarbeider instansene rundt eleven når eleven opplever mobbing?” “I hvilken grad settes eleven i førersete?”, intervjuet en elev på ungdomsskolen og hennes foreldre, og flere av involverte samarbeidspartnere.
Dette er en fenomenologisk studiet, hvor forskerens ønske er å få innblikk i og forstå forskningsdeltakernes opplevelser, erfaringer og refleksjoner knyttet til når elever opplever mobbing og utenforskap på skolen. Funn har blitt gjort gjennom dybdeintervju, som har blitt tolket og belyst i lys av teori forskeren opplever som relevant. Siden det finnes mye teori både om mobbing og tverrfaglig samarbeid ble en av oppgavene til forskeren i studien å begrense det teoretiske perspektivet til det som var relevant teori for å belyse funn.
Hovedfunn i studien viser at faginstanser har stor grad av enighet på hva tverrfaglig samarbeid i mobbeproblematikk bør inneholde. Studien viser at når mobbing oppstår og man ikke har gode rutiner på hvordan samarbeidet skal foregå, og det svikter på kommunikasjon og rolleavklaringer, så tar foreldrene et ansvar i situasjon. Et ansvar erfaringsbasert forskning vektlegger at foreldre ikke bør ha. Oppgaven vektlegger medvirkning fra elev og foreldre, og at dette bør stå sentralt i arbeidet når elever ikke opplever skoledagen som trygg og god. Studiet viser også at når opplevelsene til skolen og hjemmet er ulike så kan det fort oppstå uoverensstemmelser og da tenger man noen “utenifra blikk” som både kan bidra til å dempe konflikten, og som kan bidra til å få struktur på arbeidet. Barn og deres familier trenger et hjelpeapparat som bidrar til helhetlig tenkning.
En begrensning i oppgaven er utvalgets størrelse, og for å kunne trekke sikre konklusjoner vil det være behov for mer forskning. Likevel gir studiet indikasjoner på hva som kan være utfordrende i tverrfaglig samarbeid når mobbing oppstår, og beskrivelser på hvordan man kan intervenere og handle for å stoppe mobbing. | |
