| dc.description.abstract | Sammendrag
Begr
unnelsen; I Helse Norge gjennomføres det mange kompliserte og krevende oppgraderinger av EPJ systemet.
Digitalisering av offentlig sektor skal gi en enklere hverdag for innbyggere, næringsliv og frivilligsektor. Dette kan oppnås gjennom bedre tjenester, mer effektiv ressursbruk i offentlig virksomheter og ved å legge til rette for produktivitetsøkning i samfunnet.
Helsevesenet gjennomgår kontinuerlig store digitaliseringsprosjekter. Systemene involverer alle nivåer i helsetjenesten. Digitaliseringen fører til endringer i arbeidshverdag, arbeidsflyt og organisatoriske prosesser.
Det er derimot ikke sagt at alle disse oppgraderingene skaper stor begeistring hos sluttbrukere som i dette tilfelle er behandlere, leger, sykepleiere med flere. En del av årsaken til dette ligger i at fagsystem EPJ ikke klarer å dekke brukerens behov. Oppstår det problemer kan det føre til forsinkelser i behandlingen av pasienten, fare for pasientsikkerhet, ekstrakostnader og misnøye hos brukere. Oppgraderer man EPJ system på et større sykehus, er man avhengig av at systemene har gjennomført grundig testinger og tilpasninger til ibruktagelse. Denne type testing som jeg øsker å se nærmere på er den siste delen av testløp som kalles for akseptansetest.
Vi møter på utfordringer ganske så umiddelbart etter oppgraderinger, vi får tilbakemeldinger på at fagsystemet ikke svarer til deres forventninger. Det meldes også at det er innføres flere feil og at prosessene rundt dokumentasjon av pasientbehandling har blitt enda mer komplisert og ikke tilsvarer den arbeidsflyten brukere er vant med.
Hensikt og problemstilling
Formålet med mastergradsarbeidet er å kartlegge hvordan test oppleves for sluttbrukere og hva som skal til for at de ønsker å involverer seg i testgjennomføring. Hovedfokuset har vært å se hva som skal til for at klinikere er med å teste.
Hovedproblemstillingen; Hva skal til for at en organisasjon ser gevinsten av investering i ressursallokering under akseptansetest?
Forskningsspørsmål;
1) Hvordan kan vi tilrettelegge for akseptansetest med helsepersonell i klinisk praksis?
2) Hvilke muligheter finnes for å gjøre gjennomføring av test mest attraktiv og engasjerende for brukergruppene?
Utvalg og metode;
Studien er basert på kvalitativ tilnærming hvor 6 deltagere vær involvert. Data ble innhentet gjennom seks semistrukturerte intervjuer av personell på samme avdeling, med tre forskjellige faggrupper. Sykepleiere, leger og helsesekretæren ble intervjuet.
Resultat; I utgangspunktet så ble min mistanke bekreftet, det å delta i test er ikke noe som prioriteres av klinisk personell, da de ikke ser nytteverdi av å delta. Resultat av intervjuene tyder på at det er store utfordringer rundt informasjon og involvering i test. Intervjuobjektene fortalte at informasjonen fra ledelsen og ned til de som skal teste vær mangelfull. Det er mangel på forståelse på hva og hvor mye som skal testes, og det er ingen som sier hvordan testen skal gjennomføres. Det påpektes også at det nåværende EPJ systemet i seg selv var veldig dårlig, med heng og treghet, i tillegg til funksjonalitet som ikke var kjent for sluttbrukeren. Flere intervjuobjektene meddelte at de hadde vært involvert i test før. De fortalte at en gjeldende regel er at de aldri vet hvilket miljø testen skal gjennomføres i og at det alltid er noe som ikke er satt opp riktig, som gjør at testen ikke kan gjennomføres til avtalt tid. Det påpektes også at det er vanskelig å kombinere daglig jobb og testgjennomføring, da dette ikke legges til rette av ledelsen. Dette er en kjent utfordring på sykehuset. Mangel på ressurser og ganske høy aktivitet på avdelingen er en utfordring som må håndteres av ledelsen.
Konklusjon;
Konklusjon; Studiene viser at vi må organisere test på et annet måte. Informasjon og involveringen av personell fra klinikken må skje tidlig. De må være klar over hva som er forventet av dem og hvilket mål vi har med testgjennomføring. Det er flere aktører som må bistå for at forutsetningene skal bli så gode så mulig for sluttbrukere. Test er en del av prosjektet som er veldig litte prioritert, men hvor vi ser at det er store gevinster å hente hvis det gjøres på riktig måte. | |
| dc.description.abstract | Abstract
Background: The Norwegian Health sector carries out many complex and challenging updates on electronic health record (EHR) systems.
Digitalisation of the public sector will make everyday life easier for residents, businesses and non-profit organizations. This includes implementing better services, working towards a more efficient use of resources in public enterprises, and by facilitating for a productivity increase within society.
The public health sector is continuously undergoing major digitalisation projects. The systems involve all levels within health services. The digitalisation lead to changes in employee’s workday, workflows and organizational processes.
However, not all these upgrades spike enthusiasm amongst end users, who in this case are doctors, nurses and other professions within healthcare. Part of the reasons for this is that the EHR-system is unable to meet the end-users needs. If problems occur, it can lead to delayed patient treatment, endangerment of patient security, additional costs and
dissatisfaction among the users. When upgrading the EHR-systems at a large hospital, you are dependent on the systems having carried out thorough testing and adjustments prior to implementation. The type of testing that I want to take a closer look at, is the last part of the test run, called acceptance testing.
Challenges often arise quickly after system upgrades. We received feedback that the systems fail to meet the end-users expectations and about system bugs. End-users also report that processes involving documentation of patient treatment have become more complex and does not correspond to the workflow they are used to.
Purpose and issue:
The purpose of this Master’s thesis is to map how the end user experiences system testing, and how they can be more involved. The focus has been to figure out what it takes to make clinical professionals participate in the testing process.
Main issue:
What is required for an organization to see the benefits of investing in resource allocation during acceptance testing?
Research questions:
1) How can we arrange for acceptance testing with health professional working in clinical practice?
2) What opportunities exist to make participating in system testing more attractive and engaging for the end users?
Selection and method: The study is based on a qualitative approach, where six participants have been involved. Data was gathered through six semi-structured interviews of employees in the same department, with six different topic groups. Nurses, doctors and health secretaries were interviewed.
Results: Initially, my suspicion was confirmed. Participating in system testing is not a priority among clinical professionals, as they do not see the benefits of being involved. The results from the interviews indicate that there are major issues regarding information and involvement in testing. The interviewees stated that communication from management down to the testers is deficient. There is a lack of understanding of what needs to be tested, the extent of the tests, and no one determines how a test should be performed. It was also pointed out that the current EHR-system itself was very bad, with slow running time, in addition to functionalities that were not familiar to the end user. Several interviewees stated that they had been involved in testing previously. However, they never know which environments to use for testing, and the environments are often missing configurations. The result of this is often that testing is not carried out within the set time. It was also pointed out that employees find it hard to combine daily
tasks with testing, as this is not facilitated by management. This is a well-known challenge at the hospital. Lack of resources and high activity in departments, is a challenge that must be handled by management.
Conclusion: The study shows that we need to organize testing differently. Information and involvement of clinical professionals need to happen at an earlier stage. They have to know what is expected and have a clear understanding of the testing goals. Several players need to assist in order to make the conditions as good as possible for the end user. Testing as a part of a project has a very low priority, but there is a possibility for great gains if done correctly. | |
