Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorFrøyen,Yngve Karl
dc.contributor.authorGulbrandsen, Vemund
dc.date.accessioned2022-10-29T17:19:23Z
dc.date.available2022-10-29T17:19:23Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:114472274:69287346
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3028953
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractNorge og andre land opplever i dag sterk befolkningsvekst i byer. Denne veksten medfører økt behov for boliger og transport. Tettere boligutvikling som tilrettelegger for gange, sykling og kollektivtransport er hovedgrepet innen samordnet areal- og transportplanlegging for at byveksten skal gjennomføres bærekraftig. Timinuttersbyen er populære begreper som omhandler at ærender skal kunne gjennomføres innen gangavstand fra der folk bor, og dette er det samme prinsippet bak Trondheims og andre byer lokalsenterutvikling. Et lokalsenter skal tilby ulike typer handelsmuligheter, tjenester og møteplasser og med god tilknytning til kollektivnettverket reduseres transportbehov via personbil. God tilgjengelighet bidrar til at mennesker skal komme seg frem til fots eller med sykkel. Dette er ikke i stor nok grad tilfelle ved flere av dagens lokalsentre. Denne oppgaven består av en casestudie av et byområde fra 60- og 70-tallet omtrent 4 km fra bysentrum. I høy grad har bilbasert utbygging dominert frem til i dag, og lokalsenteret består av kjøpesentre og parkeringsplasser på andre siden av en europaveg. Hensikten er å undersøke tilgjengelighet og forholdene for gående og syklende og hvordan byområdet har utviklet seg frem til i dag. Deretter presenteres et utviklingskonsept som evalueres opp mot dagens situasjon. Resultatene peker på varierende forhold for gående og syklende. Lokalsenteret er godt tilgjengelig for syklende i hele byområdet. Overvekten av innbyggerne bor derimot lengre mer enn ti minutter gange unna lokalsenteret som ikke er tilstrekkelig om Moholt skal fungere som et timinuttersområde. Bysentrum og andre destinasjoner i Trondheim er for langt unna for at gange er et attraktivt mobilitetsvalg. Sykling er i denne sammenheng mer attraktivt, selv om Moholt høyde over havet begrenser sykkelmulighetene. Moholt og lokalsenteret er godt dekket kollektivt. Gang- og sykkelnettverket kan defineres som mindre attraktivt for gående og syklende. Elementer som motvirker gange- og sykkelbruk i byområdet skyldes bilbasert utvikling fra forrige århundre. Vegutbygginger har i nyere tid vært gjennomført oppdelt, fremfor gjennom holistisk planleggingstrategi som har resultert i mindre gode løsninger. I tillegg har disse prosjektene prioritet kollektivnettet, uten betydelig fokus på gang- og sykkelnett. Utviklingskonseptet forutsetter endringer i gangnettet for bedre «connectivity», høyere prioritering av gående, fremfor kjørende og et nytt lokalsentertyngdepunkt av høy tetthet. Sammenligning mot dagens situasjon viser økt tilgjengelighet og et mer gangbart lokalsenter og byområde.
dc.description.abstractNorway and other countries are currently experiencing strong population growth in cities. This growth entails an increased need for housing and transport. Dense housing development facilitating walking, cycling and public transportation is currently core concept within area and transportation planning to ensure sustainable urban growth. The 5-, 10- and 15-minute city are popular terms that evolve around the principles that necessary services should be reached within walking distance of where people live, and this is the same principle behind Trondheim's and other cities' local center development. A local center should offer various types of shopping opportunities, services and meeting places with good public transportation to reduces transport needs via car. Good accessibility helps people to reach destinations by foot or by bicycle. This is not largely the case at several of today's local centres. This thesis consists of a case study of an urban area from the 60s and 70s about 4 km from the city center. To a large extent, car-based development has dominated up to this day, and the local center consists of shopping centers and parking spaces on the other side of a European road. The purpose is to investigate accessibility and conditions for walking and cycling and how the urban area has developed to this day. Then a development concept is presented which is assessed against the current situation. The results point to varying conditions for pedestrians and cyclists. The local center is well accessible for cyclists throughout the urban area, but less accessible for pedestrians. The city center and other destinations in Trondheim are too far away for walking to be an attractive mobility choice. Cycling is more optainable in this context, even though Moholt hight above sea level limites cycling opportunity. Moholt and the local center are well covered by transit. The pedestrian and bicycle network can be defined as less attractive for pedestrians and cyclists. Elements that counteract the use of walking and cycling in the urban area are due to last century car-based development. Recent road developments has lacked a holistic approach that has resulted poor end results. In addition, these projects have prioritized the public transport network, without significant focus on pedestrian and bicycle networks. The development concept presupposes changes in the pedestrian network for better "connectivity", higher prioritization of pedestrians, rather than drivers and a new centre of grafity for the local center featuring higher density. Comparison with the current situation shows increased accessibility and a more walkable local center and urban area.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleEt bildominert Moholt - Forutsetninger for grønn mobilitet og hvordan et byområde kan bedre tilgjengeligheten
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel