| dc.description.abstract | Befolkningen i norske byområder vokser og det samme gjør antall reiser. Dette fører i
mange norske byer til økt biltrafikk, som blant annet resulterer i kø, lokal luftforurensning
og støy. Gjennom Nasjonal transportplan 2018-2029 stadfester regjeringen et ønske om å håndtere dette og samtidig bevare kvaliteten i byområdene. Nullvekstmålet inngår som en
del av denne løsningen, og det innebærer at bilandelen i byområdene må reduseres og at
persontransportveksten heller skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.
Byplanlegging har i flere tiår vært preget av bilen som det dominerende transportmiddelet, men med klima på dagsordenen kreves det at man tenker fremover. Funksjonsblanding, fortetting, utbedring av gang- og sykkelveger og kollektivtilbud er allerede noen kjente virkemidler for dagens planleggere. I denne oppgaven ønsker vi imidlertid å undersøke en policy som tar steget litt videre. Vi ville undersøke et nyetablert “bilfritt” område, tilrettelagt for at beboerne skal kunne leve en mindre bilbasert hverdag. Her er det nyttige erfaringer å hente og videreføre, som kan være viktige bidrag for å nå nullvekstmålet. Det blir nå utviklet slike nabolag flere steder i landet, og vårt studieområde Lilleby i Trondheim er et av disse.
For å bidra med ny empiri om hvordan fysisk planlegging og reisevaner henger sammen,
tar oppgaven utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan påvirker «bilfrie» Lilleby reisevanene
til beboerne, og hvordan kan kunnskapen om dette brukes til å utvikle fremtidens nabolag?
Oppgaven sammenfatter resultater fra en egenprodusert reisevaneundersøkelse, dybdeintervjuer og dokumentstudier.
Gjennom masteroppgaven har vi kartlagt hvordan og hvorfor reisevaner har endret seg etter
flytting til Lilleby. Kort oppsummert viser våre funn at reisevanene til beboerne har endret
seg i henhold til intensjonene for Lilleby og i riktig retning for å bidra til å nå nullvekstmålet.
Respondentene reiser nå mer til fots, med sykkel og kollektiv, samt kjører mindre bil. I tillegg
antyder funnene våre en tendens til at beboere som har bodd lengst på Lilleby kjører mer bil
og tar mindre kollektiv, enn beboere som har bodd der kortere tid.
Våre funn tyder på at reiseavstand er blant de viktigste forklaringsvariablene for respondentenes reisevaner etter flytting til Lilleby. Her indikerer våre data at lokasjonen til området har stor betydning. Videre indikerer analysen at de viktigste tiltakene som har påvirket reisevanene er etablering av dagligvarebutikker i området, lav parkeringsnorm i kombinasjon med delebiler, bilfrie og grønne kjerneområder, nærhet til et godt kollektivsystem og bra tilrettelegging for gang- og sykkeltrafikk. Bilbruken kunne potensielt blitt redusert ytterligere ved å sikre enda lavere parkeringsnormer, bildelingsordning fra planstart, samt flere sykkelparkeringer med plass til transportsykler. Disse funnene og tiltakene vil være viktige for planlegging av fremtidens nabolag, og bør sikres gjennom planbestemmelser, arealplaner, vedtak i borettslagene, og eventuelt gjennom designmaler og miljøoppfølgingsprogram. | |
| dc.description.abstract | The population in Norwegian urban areas is growing and, consequently, there is an increase in the amount of travel taking place. In many Norwegian cities, this leads to increased car traffic, which, among other things, results in congestion, local air pollution and noise pollution. Through the National Transport Plan 2018-2029, the government confirms that they want to rectify these issues and, at the same time, preserve the quality of the urban areas The ‘Zero-Growth Goal’ is included in the government’s plan as part of the proposed solution to these issues. The meaning and intention behind this goal is that car usage in urban areas will be reduced, and that the growth in passenger transport will instead be met through the increased use of public transport, cycling and walking.
Urban planning has for decades been characterized by the car as the dominant means of transport, but with the climate crisis on the agenda, it is required that one thinks ahead. Functional mixing, densification, improvement of pedestrian and cycle paths and public transport are already some well-known tools for today’s urban planners. In this thesis, however, we want to examine a policy that takes these steps a little further. We wanted to investigate a newly established car-free area, designed so that the residents can live less of a car-based everyday life. From the experiences of these new areas, the knowledge gained can be extrapolated and developed on, and can then be used as an important contribution to achieving the Zero-Growth Goal. Such neighborhoods are now being developed in several places in the country, and our study area, Lilleby in Trondheim, is one of these.
To contribute new empirical evidence on how physical planning and travel habits are related, this thesis is based on the problem How does ‘car-free’ Lilleby affect the travel habits of its residents, and how can the knowledge about this be used to develop the neighborhoods of the future? The thesis summarizes the results from a self-produced travel survey, in-depth interviews and document studies.
Through the master’s thesis, we have mapped how and why travel habits have changed after moving to Lilleby. In short, our findings show that the travel habits of the residents have changed in accordance with the intentions for Lilleby to be "car-free" and have moved in the right direction to help achieve the Zero-Growth Goal. The respondents are now more likely to travel on foot, by bicycle and on public transport, and drive less by car. In addition, our findings suggest a tendency for residents who have lived longer in Lilleby to travel more by car and take less public transport, than residents who have lived there for a shorter time.
Our findings indicate that travel distance is one of the most important variables that explain the respondents’ travel habits after moving to Lilleby. Here, our data indicates that the location of the area is of great importance. Furthermore, our analysis seems to reveal that the most important features that may affect travel habits are: the establishment of grocery stores in the area, low levels of parking spaces in combination with establishing car sharing, car-free and green core areas, proximity to a good public transport system, and good facilities for walking and cycling. Car use could potentially be further reduced by ensuring even fewer parking spaces and car sharing schemes from the start of the planning process, as well as more bicycle parking with space for cargo bicycles. These findings can contribute and be important for planning the neighborhoods of the future, and should be ensured in the planning process, which could be done through planning provisions, land-use plan maps, by-law in residence associations, and possibly through the development of design booklets and environmental follow-up programs. | |
