TOD-standarden - en kvantitativ metode for knutepunktutvikling. Hvor egnet er metoden i Norge?

Abstract

Transit-oriented development (TOD) eller knutepunktutvikling er anerkjent som en effektiv byutviklingsstrategi for å få bukt med utfordringer som byspredning, lavdensitetsutbygging og utfordringer knyttet til biltrafikken, og i Norge omtales knutepunktutvikling som avgjørende for å nå nullvekstmålet. «TOD-standard» av Institution of Transport and Development Policy (ITDP) er en kvantitativ metode for knutepunktutvikling som med enkle beregningsmetoder måler oppnåelse av ulike mål. Dette ender i en poengskår (TOD-indeks) fra 0-100, som skal indikere i hvor stor grad et område er orientert mot bærekraftige transportformer og inkludering. I Norge har vi ingen lignende metode, og TOD-standardens overordnede innhold er nedfestet i norsk planleggingspraksis. Dette resulterte i følgende problemstilling: «Hvor egnet er TOD-standarden som et verktøy for knutepunktutvikling i Norge?». Evalueringen av TOD-standarden er gjort med utgangspunkt i praksisen Trondheim der det er nødvendig for å avgrense oppgaven.

Blant metodene som er benyttet er litteraturstudier, dokumentstudier, intervjuer og metodeutprøving av TOD-standarden på to områder i Trondheim som innebærer blant annet GIS-analyser og feltarbeid. Enkeltelementene i TOD-standarden er analysert på et detaljert nivå opp mot norsk praksis og tilgjengelige data. Til sammen svarer dette på den praktiske anvendeligheten til standarden, om elementene kan tilføre noe nyttig og hvert elements egnethet som del av en TOD-indeks i Norge. Deretter er det utført en generell vurdering av TOD-standardens kvantifisering og poengfordeling.

Ikke alle elementene i TOD-standarden er egnet eller godt tilpasset norske forhold, men praksisen i Norge kan hente inspirasjon fra metoden. Den kvantifiserer mål som i Norge ofte er mer upresise i formen, og dens oppsett er strukturert. Den inneholder også enkeltelementer som kan tilføre praksisen noe nyttig. TOD-standarden kan være til inspirasjon for utarbeidelse av en konkret veileder for knutepunktutvikling (og bærekraftig areal- og transportplanlegging generelt), uten at det nødvendigvis resulterer i en endelig TOD-indeks. Måling av TOD-indeks kan også være aktuelt for å få til effektiv og god knutepunktutvikling. For at et slikt vekt-poeng-system skal kunne benyttes, må den være mer nyansert og avansert, samt tilpasses norske forhold. Utvikling av en metodikk eller veileder i Norge lignende TOD-standarden, eller andre metoder for måling av TOD-indeks, kan være nyttige bidrag til å redusere byspredning og for nå nullvekstmålet.

Transit-oriented development (TOD) is recognized as an effective urban development strategy to address a range of challenges such as urban sprawl, low-density development and challenges related to vehicle traffic. In Norway, TOD is referred to as essential to reach the ambitious goals within integrated land use and transport planning. The TOD Standard of Institution of Transport and Development Policy (ITDP) is a quantitative method for TOD, with simple calculation methods to measure the achievement of various goals. This ends in a score (TOD-index) from 0-100, which indicates to what degree an area is oriented towards sustainable transport modes and justice. In Norway, no such methods exist, and the overall content in the TOD Standard is enshrined in Norwegian planning practice. This master thesis answers the following problem statement: “How suitable is the TOD Standard as a tool for TOD in Norway?”. The evaluation of the TOD Standard is to some degree based on the planning practice in Trondheim to limit the scope.

The answering of the problem statement is carried out through methods such as literature studies, document studies, practical testing of the TOD-standard on two transit hubs and interviews. The practical use of the TOD Standard consisted of data collection, GIS analysis and site surveys. The individual elements in the TOD Standard have been analyzed and discussed upon Norwegian planning practice and available data. This answers to the general suitability of each element in the TOD-standard, its practical feasibility, and if the elements should be included as parts of a TOD-index. Thereafter, a general assessment of the quantification system and the point distribution have been performed.

Not all the elements in the TOD-standard are well adapted to Norwegian conditions, but Norwegian practice can draw inspiration from this method. The TOD-standard quantifies objectives which in Norway often are more imprecise, and it has a well-structured layout. It also contains individual elements that can add value to the Norwegian practice. The TOD Standard can inspire to development of a similar quantitative guide for TOD (and integrated land use and transport planning in general), without necessarily resulting in a final TOD-index. Measuring of TOD-index may also be relevant to achieve efficient TOD. For a weight-point-system like this to be used in Norway, it must be more nuanced and advanced, as well as adapted to Norwegian conditions.