| dc.description.abstract | Formålet med denne studien har vært å finne kjennetegn på lederskapet på det administrative eiernivået, med et særlig søkelys på digitalisering og innovasjon. Det finnes mye forskning som tar for seg skoleledelse, men mindre nyere forskning som direkte retter seg mot det utøvende lederskapet på eiernivå.
Min problemstilling er som følger: Hva kjennetegner det administrative eiernivået sin ledelse av den digitale utviklingen av oppvekstsektoren? Studien har være inspirert av Grounded Theory som metodisk tilnærming. Den teoretiske rammen til avhandlingen tar utgangspunkt i analysearbeidet og vil bidra til å skape dybde og forståelse i belysningen av problemstillingen. Min empiri baserer seg på fire individuelle intervjuer. Gjennom analysen har jeg kategorisert kjennetegn, fordelt på 6 kategorier som alene, og sammen, er med å belyse problemstillingen.
Resultatene peker i en retning der kommunalsjefene legger til grunn tradisjonelle ledelsesteorier, i form av menneske- og kunnskapsorientert kunnskap, når de svarer ut spørsmål knyttet til digitalisering. Dette kan ses på som at det tradisjonelle lederskapet i oppvekstsektoren bør redefineres for å bedre forstå kompleksiteten digitaliseringen medfører. Dermed kan det synes som eierskapet, i rammen av digitalisering og innovasjon, skiller seg fra annen type ledelse av utviklingsarbeid i oppvekstsektoren.
Forståelsen og bakgrunnen som kommer frem i intervjuene peker på erfaringer der det oppleves som krevende å sikre god praksis, samtidig som organisasjonene rigges for å møte morgendagens teknologi. Strategier trekkes frem som et sentralt rammeverk for å holde stø kurs, men oppleves utfordrende da disse planene skal svare ut et felt som er i så hurtig endring at beslutningsgrunnlagene erfares å være svakere enn hva de tradisjonelt har vært i sektoren.
Informantene er samlet i sin forståelse av at elementer knytte til personvern og sikkerhet er særdeles krevende, særlig fordi den enkelte kommunens forutsetninger for å ivareta det etterspurte behovet ikke strekker til. Konsekvensen av dette er at det prioriteres ulikt og forskjellene mellom kommunene øker, både i form av kompetanse og hva som implementeres i klasserommet.
Det oppleves at sektoren over tid har opparbeidet seg god analytisk kompetanse, som burde gi forutsettinger for å oppleve behovet for endringer i organisasjonene. Informantene påpeker viktigheten av strategier som definerer fremtidsbilder som kan oppnås gjennom prosesser som fremmer ansvarlighet og prinsippene i distribuert ledelse.
Lederne må sørge for at det opparbeides kompetanse som medfører at det er kommunens opplevde behov som er førende for innholdet i den digitale kompetansehevingen. Det trekkes frem at hvis en ikke klarer å være bevisst, vil det kunne gå i en retning der for eksempel kompetansemiljøet kolliderer med oppvekstsektorens natur, da dette er selgere av kompetanse.
Slike miljøer sine tjenester vil det være behov for, men det må svare ut organisasjonens iboende behov. Det blir videre, gjennom teori og drøfting i kapittelet presentert og diskutert en rekke forståelser som legges til grunn i kommunens arbeid med digitalisering. Perspektiver på Interorganisatorisk kompleksitet av Irgens (2016) samt Paulsen (2021) sin forståelse av absorbsjonskapasitet, er eksempler som forsøker å sette analysene i en kontekst.
Samhandling på tvers og samskaping er eksempler som trekkes frem, og som er og vil være viktig for å møte fremtidens utfordringer. Potensialet knyttes til både den byråkratiske forvaltningen og kapasitetsbyggende aktiviteter som går utover den enkelte kommune sine grenser. For å prøve skape en forståelse av resultatene i analysene benytter jeg blant annet translasjonsteori og profesjonelle lærende nettverk i rammen av Portman og Brown sin forståelse.
Avhandlingen trekker også frem forståelse av E-sport, dataspillets plass i skoleverket og fremtidens lederkompetanser. Avhandlingen presenterer, på bakgrunn av Kolb (2017), eksempler på rammeverk for integrering av teknologi i oppvekstsektoren.
Denne avhandlingen bidrar til å kartlegge kjennetegn på det administrative eiernivåets ledelse og forståelse av digitalisering og innovasjon. Avslutningsvis presenteres det flere spørsmål til ettertanke i avhandlingens perspektivisering. | |
