Din stemme teller.. - Hvordan opplever lærere at de klarer å ta vare på elevmedvirkning i sin praksis knyttet til læringssituasjoner ?

Abstract

Manglende elevmedvirkning blir sett på som en av hovedutfordringene i norsk skole, spesielt sett opp mot psykososialt læringsmiljø (NOU 2015:2). Denne masteroppgaven ønsker å løfte frem opplevde erfaringer med elevmedvirkning direkte i læringssituasjoner. Studien er utformet som en kvalitativ intervjustudie, og har intervju med lærere i grunnskolen som grunnlag for analyse og drøfting. En egenopplevd praksisfortelling presenteres i innledningen, og danner noe av utgangspunktet og ønsket om økt fokus på elevmedvirkning. Målet med hele denne prosessen, for eget arbeid og forhåpentligvis for flere, er forbedring av praksis rundt de elevene som føler at deres stemme ikke teller i utformingen av egen læring. I studien ble det gjennomført 4 intervju med lærere fordelt på ulike trinn i grunnskolen. Formålet var å belyse problemstillingen: “Hvordan opplever lærere at de klarer å ta vare på elevmedvirkning i sin praksis knyttet til læringssituasjoner?” Funnene i denne studien viser først og fremst at det er behov for bevisstgjøring rundt praksis og spesielt kommunikasjon rundt elevmedvirkning på flere nivå, spesielt i klasserommet, men også bevisstgjøring og refleksjon i kollegiet med lederne i spissen. Funnene viser også at god relasjon mellom lærer og elev, og dialogen mellom disse er essensiell i forbindelse med forbedret handlingsevne sett opp mot fenomenet. Lærerne savner gode praksiseksempler og artefakter for å forbedre og forsterke fokuset på elevmedvirkningen i sitt klasserom. Noen slike modeller blir løftet fram som et innspill videre i dette arbeidet. Elever med spesialpedagogisk tilrettelegging synes, ut fra funn i studien og annen forskning (Nordahl & Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, 2018), å være en gruppe som har mindre innflytelse og stemme på organisering og innhold i egen læring. Dette er en viktig gruppe å ivareta både med hensyn til å få realisert og forsterket deres læringspotensial, deres mestringsforventninger og påvirkningskraft på egen læring, men også på lang sikt for å forhindre utenforskap og eventuelt frafall i videregående skole. Samfunnet trenger aktive medborgere, og skal ruste disse for en ukjent fremtid. I den sammenheng er det viktig å få trening i å fremme sin egen stemme og bli hørt i saker som angår egen hverdag. Teori valgt i oppgaven er brukt som bakgrunn for å forstå og reflektere over de funn som er gjort. Hovedteoriene som er brukt har bakgrunn fra sosiokulturell læringsteori, representert ved Vygotsky (1978) og Bakthins dialogbegrep hvor sannhet blir “født mellom mennesker som kollektivt søker sannheten, i den dialogiske interaksjonsprosessen som de går inn i" (Bakthin,1984, sitert i Dysthe,1995, s.67). Videre er det sett på medvirkning opp mot teorier rundt mestringsforventninger og motivasjon slik det blir brukt hos Skaalvik og Skaalvik (2015). Teorier rundt profesjonsfelleskapet, ledelse av det og prosesser for forbedring blir også løftet fram, da med bakgrunn i teorier fra blant annet Emstad (2014), Irgens (2007,2010,2016) og Klev og Levin (2009).

Ledelsesdimensjonen i oppgaven, som skrives under emnet Skoleutvikling og Utdanningsledelse, adresseres gjennom arbeidet med profesjonsfelleskapet og deres fokus på elevmedvirkning med mål om forbedret handlingsevne. Her har en elevsentrert skoleledelse slik den presenteres hos Robinson (2014) vært i fokus.

ABSTRACT

The lack of student participation is seen as one of the main challenges in Norwegian education, especially seen in connection with the psychosocial learning environment (NOU 2015:2).

This master´s thesis wish to enlighten teachers' experiences with student participation in learning situations. The study is formed as a qualitative interview study and has its context in a small-town primary school, interviewing teachers working in different grade levels from 1st to 7th grade. These interviews create the basis of analysis and discussions further on in the paper. The main purpose of this study is to gain more knowledge of student participation in learning situations. Conclusions from the study shows a need for more or better awareness of student participation through common reflection, and with a goal of improvement in the feeling of participating in their own learning situations for those students who feel that their voice don't get heard or doesn't count.

As a basis to the reflections and understandings, sociocultural theories primarily by Vygotsky (1978) and Bakhtin`s dialogue concept (Bakhtin,1984, in Dysthe,1995), are used. Furthermore, the theories around self-efficacy and children's need for agency as described by Skaalvik and Skaalvik (2015) is seen in the context of students' participation in their own learning. The school management perspective is discussed in the light of theories around professional communities and their ability to improve for better actions influenced by Emstad (2014), Irgens (2007,2010,2016), and Klev and Levin (2009). In this study a student focused leadership thinking as described by Robinson (2014) has been in focus.

The findings and conclusions in the study are that communication on several levels, most important in the classroom environment, based on trust, good relations and good terms of naming the process, were identified as central conditions for better student participation. Students with special needs for educational facilitation seems, considering the conclusions in the study and other reports (Nordahl & Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, 2018), to be the group of students who have the least impact or participation possibilities in their own learning situations. This group should especially get a stronger voice in this context, so hopefully their motivation and self-efficacy are reinforced. Allowing them to be able to realise their learning potential and preventing exclusion in different contexts of importance for them, furthermore, avoiding them being dropouts during high school.

The teachers in the study miss good models, examples form practice or artifacts to help them improve and enhance the focus on students' participation in their classrooms. A few models that can be used for this purpose are described and enlightened in the paper.