Språk i naturfag
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3025738Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for lærerutdanning [3604]
Sammendrag
Denne masteroppgaven undersøker elevenes kunnskap om naturfaglige begreper i en utforskende økt. Det har blitt gjennomført ved å se på et lite utvalg naturfagbegreper, nærmere bestemt prosessord. Wellington og Osborne (2001) definerer prosessord som de naturfaglige prosessene, og skiller mellom prosessord som kan defineres ved synliggjøring eller eksemplifisering og prosessord som er vanskelig å definere ved synliggjøring eller eksemplifisering. Prosessordene oppgaven undersøker er prosessord som kan defineres ved synliggjøring eller eksemplifisering, nærmere bestemt dekantering, filtrering, fordamping og destillasjon. Metoden for datainnsamling er videoobservasjon ved bruk av GoPro-hodekameraer. 20 elever fra to klasser på en ungdomsskole på 8.trinn i Innlandet deltok. Elevene ble observert i en skoletime hvor de gjennomførte et utforskende undervisningsopplegg. Det innsamlede datamaterialet har blitt analysert med inspirasjon fra Bravo et al. (2008) sitt rammeverk om passiv og aktiv bruk av ord og Kolstø og Knain (2011) kjennetegn på utforskende undervisning i form av frihetsgrader og grad av utforskning.Resultatene viser at få elever har en lav eller passiv bruk av prosessord, og at flertallet av elevgruppen har en aktiv bruk av prosessordene dekantering, destillering, fordamping og filtrering. Videre tyder resultatene på at elever som har en aktiv bruk av prosessord bruker en tilnærmet lik akademisk definisjon av prosessordet. Resultatene tyder også at forsøkene elevene gjennomførte i løpet av undervisningsopplegget har en middels høy grad av utforskning og frihetsgrad 1. Det kan ikke pekes på noe sammenheng mellom en mer aktiv bruk av prosessord på grunn av frihetsgrad 1, men resultatene tyder på at et undervisningsopplegg med en utforskende tilnærming i form av andre kjennetegn bidrar til aktiv bruk av prosessord. This master thesis examines student’s knowledge about scientific concepts in a inquiry-based lesson. That has been accomplished by looking at a small sample of scientific concepts, specifically process words. Wellington og Osborne (2001) define process words as words that denote processes that happen in science. They divide between process words that are capable of ostensive definition i.e., being shown and process words that are not capable of ostensive definition. The process word this thesis examines are capable of ostensive definition, specifically decantation, filtration, evaporate and distillation. The method of the thesis is observation through GoPro-head cameras. 20 students from two classes at lower secondary school at 8. grade from Innlandet participated in the study. The students were observed in one lesson, where they accomplished an inquiry-based teaching program. The analysis is inspired by the framework of Bravo et al. (2008) from passive to active control of science vocabulary and Kolstø og Knain (2011) features of inquiry-based teaching.The results show that few students have low or passive control of process words and that many of the students have an active control of the process words decantation, distillation, evaporate, and filtration. Further on, the results show that students who have active control of process words use a proximate academic definition of the process word. The results also indicate that the experiments the students carried out during the teaching program have a medium high degree of inquiry. There are not indicated a connection between a more active control of process words because of a degree of freedom at 1. But the results indicate that a teaching lesson with an inquiry-based approach with other features promote active control of process words.