«Wallah du tror gora folka skal se på deg som om du er verdt mer eller? Bare fordi du kan snakke snobbete norsk» En kritisk diskursanalyse av nordmenns holdninger til «kebabnorsk»

Abstract

Multietnolektisk stil, eller «kebabnorsk» som det kalles på folkemunne, har fått økt oppmerksomhet i mediebildet det siste tiåret på grunn av språkstilens fremstilling i musikk, bøker og serier. En rekke norske medie- og næringslivsprofiler har uttalt seg om hva de synes om språkstilen, og kommentarfelt fylles opp av det vi kan kalle «vanlige folks» holdninger. Målet med denne studien er å undersøke hvilke forestillinger, ideologier, syn og oppfatninger som kommer til uttrykk i nordmenns omtaler av multietnolektisk stil. For å besvare dette som utgjør studiens problemstilling, undersøker jeg to kronikker samt tilhørende kommentarfelt. Kommentarfeltforskning er et nokså nytt og lite etablert forskningsfelt, men har vist seg å være svært hensiktsmessig for å avdekke kompleksiteten i lekfolks holdninger. Med utgangspunkt i en folkelingvistisk og kritisk sosiolingvistisk tilnærming, illustrerer studiens analyse hvordan folks holdninger til multietnolektisk stil handler om mer enn bare språket i seg selv – debatten henger også i stor grad sammen med den generelle debatten om innvandrere, integrering og norskhet. Kommentarer fra deltakerne presenteres ut fra to overordnede perspektiv: et fremmedgjøring- og stigmatiseringsperspektiv som omhandler nordmenns forestillinger og oppfatninger knyttet til det «fremmede» ved multietnolektisk stil, og et maktperspektiv, der vi blir gjort bevisste på hvilke maktforhold som blir tolket inn i bruken av språkstilen, og hvordan diskurser både kan bidra til å reprodusere og motarbeide slike maktforhold. «Kebabnorsk» har tradisjonelt blitt oppfattet som mangelfulle norskkunnskaper og et begrenset norskspråklig repertoar samt assosiasjoner knyttet til å være mislykket på skolen og arbeidsledighet. Analysen min viser at denne tolkningen av multietnolektisk stil fortsatt er fremtredende i det norske samfunnet. Studien min diskuterer og antyder imidlertid at det har begynt å skje en utvikling og endring i «vanlige folks» holdninger, der nordmenn i økende grad utfordrer de tradisjonelle oppfatningene av språkstilen. Multietnolektisk stil blir av mange oppfattet som en etablert variant av norsk, og der brukere av språkstilen tillegges en naturlig «norsk» identitet.

Multiethnic youth language, or “Kebab Norwegian” as it is called in popular speech, has received increased attention in media the last decade because of its representation in music, books, and series. Multiple media - and businesspeople in Norway have expressed their opinions on the language style, and social media postings include what we might call “ordinary people’s” attitudes towards this particular language style. The purpose of this study is to examine which conceptions, ideologies, visions and ideas of multiethnic youth language that are expressed in public opinion (in Norway). To answer this research question, I examine two feature articles including related public postings on social media commenting the articles. Researching comment postings in social media is a relatively new and not that established research field but has turned out to be useful to expose the complexity in ordinary people’s attitudes. By using a colloquial linguistic and critical sociolinguistic approach, this study’s analysis reveals how people’s attitudes toward multiethnic youth language reflect on more than just the language alone – the debate is broadly related to the general debate regarding immigrants, integration and “Norwegianness”. The participants’ comments are presented from two main perspectives: A perspective on estrangement and stigmatizing that reflect on Norwegian’s conceptions and ideas related to the “strangers” aspect of multiethnic youth language, and a perspective on power, a perspective that informs us about which power relations that are being associated with use of the language style, and how discourses both contribute to reproduce - and oppose such power relations. “Kebab Norwegian” has traditionally been associated with rudimentary Norwegian skills and limited linguistic repertoires, as well as being tied to underperformance in school and unemployment. My analysis reveals that this interpretation on multiethnic youth language still is prominent in the Norwegian society. However, the study discusses and indicates that there is an ongoing development and change in public opinion, a change that implies that Norwegians to an increasing extent challenge the traditional views of this language style. Many now consider multiethnic youth language as an established version of the Norwegian language, and the users of this language style part of a natural “Norwegian” identity.