• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Fakultet for arkitektur og design (AD)
  • Institutt for arkitektur og planlegging
  • View Item
  •   Home
  • Fakultet for arkitektur og design (AD)
  • Institutt for arkitektur og planlegging
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

DEN FEMTE BYEN Casestudie av Elgeseter i Trondheim som kulturmiljø

Lloveras, Paula; Frengstad, Mikkel
Master thesis
Thumbnail
View/Open
no.ntnu:inspera:114472274:64198850.pdf (22.28Mb)
no.ntnu:inspera:114472274:64198850.zip (131.2Mb)
URI
https://hdl.handle.net/11250/3025435
Date
2022
Metadata
Show full item record
Collections
  • Institutt for arkitektur og planlegging [605]
Abstract
Sammendrag

Denne masteroppgaven er en undersøkelse av de historiske lagene som utgjør en by.

Oppgaven er formet som en casestudie og tar for seg Elgeseter-området i Trondheim. Den

fysiske strukturen i caseområdet er formet over en periode på mer enn 150 år med

skiftende byplanidealer og rammebetingelser. Utbyggingen har i mange tilfeller foregått

uten en overordnet plan eller bare blitt delvis gjennomført som planlagt.

Utviklingen beskrives ut fra en egenutviklet modell kalt Den femte byen. Modellen er basert

på et konsept om fem karakteristiske lag med urbane strukturer som er formet av sin tids

planidealer. Disse fem lagene har vi henholdsvis kalt Den førmoderne byen, Den klassiske

byen, Hagebyen, Den funksjonalistiske byen og Den bærekraftige byen. Modellen med de

fem lagene benyttes gjennomgående i teoridelen, stedsanalysen og diskusjonskapittelet

og er dermed strukturerende for hele oppgaven.

Det er utført en kulturhistorisk stedsanalyse med utgangspunkt i Riksantikvarens DIVEanalyse og den svenske metoden for kulturmiljøunderlag. Stedsanalysen gjennomgår både

de historiske planene for caseområdet og de faktiske strukturene som finnes i dag.

Funnene i analysen er brukt til å karakterisere kvaliteter ved gaterom og bebyggelse som

bør ivaretas når området utvikles for framtiden. Videre danner analysen grunnlaget for et

forslag til hvilke deler av caseområdet som bør bevares slik de er i dag, hvilke historiske

bystrukturer som bør restaureres, samt hvilke bygninger som kan transformeres og hvilke

arealer som kan fortettes.

Utbyggingen av Elgeseterområdet skjøt fart da jernbanen ble flyttet ut av området i 1884.

Rundt forrige århundreskifte ble området regulert med en klassisk rutenettplan og utbygd

med murgårder. Denne monotone rutenettstrukturen ble kritisert og en ny byplan inspirert

av Camillo Sittes kunstneriske prinsipper ble vedtatt etter en arkitektkonkurranse i 1910.

På grunn av økonomisk nedgang etter første verdenskrig ble enkelte områder bebygd med

småhusbebyggelse inspirert av hagebybevegelsen. I etterkrigstiden ble Elgeseter gate

omregulert for utvidelse til seks kjørefelt og flere prosjekter i funksjonalistisk stil ble

oppført, blant annet Sentralsykehuset og flere boligblokker. Siden 1990-tallet har fortetting

vært den gjeldende strategien og kompakt bebyggelse har blitt oppført både på ledige

tomter og ved rivning av eldre bygg, som ved utbyggingen av St. Olavs hospital.

Stedsanalysen har avdekket at områdets urbane historie kan deles inn i fem faser der ulike

planidealer har gjort seg gjeldende. Den førmoderne byen karakteriseres av tett

trehusbebyggelse, Den klassiske byen av murgårder i lukket karrestruktur og offentlige

monumentalbygg, Hagebyen av åpne kvartaler med boliger og grønne områder, Den

funksjonalistiske byen av både høyblokker med flatt tak, og Den bærekraftige byen av

kompakte bygg som utfyller kvartalene.

Som forslag til framtidig utvikling har vi inndelt caseområdet i områder for bevaring,

byreparasjon og fortetting/transformasjon. Det finnes sammenhengende strukturer av alle

de fem bylagene innenfor caseområdet og disse kan videreutvikles som kulturmiljøer.

Størstedelen av området tilhører Den klassiske byen og flere kvartaler er egnet for

byreparasjon etter klassiske prinsipper. Den førmoderne byen og Hagebyen bør også søkes

bevart i stor grad. Den funksjonalistiske byen og Den bærekraftige byen har områder som

er egnet for fortetting. Oppgave presenterer et forslag til hvilke delområder innenfor

caseområdet som skal utvikles etter prinsippene for hver av de fem bylagene.
 
Abstract

This master's thesis is an examination of the historical layers that make up a city. The

thesis is shaped as a case study and deals with the Elgeseter district in Trondheim. The

physical structure of the case area has evolved over a period of more than 150 years with

changing urban plan ideals and framework conditions. The development has in many cases

taken place without an overall plan or has only been partially carried out as planned.

The development is described through a self-developed model called The Fifth City. The

model is based on a concept of five characteristic layers with urban structures that are

shaped by the planning ideals of their time. We have called these five layers the Premodern City, the Classic City, the Garden City, the Functionalist City and the Sustainable

City, respectively. The model with the five layers is used throughout the theory part, the

site analysis and the discussion chapter and is thus structuring for the entire thesis.

A cultural-historical site analysis has been carried out based on Riksantikvaren’s

(Norwegian Directorate for Cultural Heritage) DIVE analysis and the Swedish method for

cultural environment data. The site analysis reviews both the historical plans for the case

area and the actual structures that exist today. The findings in the analysis have been used

to characterize the qualities of streetscapes and buildings that should be taken care of

when the area is developed for the future. Furthermore, the analysis forms the basis for a

proposal for which parts of the case area should be preserved as they are today, which

historic urban structures should be restored, as well as which buildings can be transformed

and which areas can be densified.

The development of the Elgeseter district gained momentum when the railway was moved

out of the area in 1884. Around the turn of the last century, the area was regulated with

a classic grid plan and developed with brick yards. This monotonous grid structure was

criticized and a new city plan inspired by Camillo Sitte's artistic principles was adopted

after an architectural competition in 1910. Due to economic decline after the First World

War, some areas were built with small houses inspired by the garden city movement. In

the post-war period, Elgeseter street was re-regulated for expansion to six lanes and

several functionalist-style projects were built, including the Central Hospital and several

apartment blocks. Since the 1990s, densification has been the current strategy and

compact buildings have been built both on vacant plots and by demolition of older

buildings, such as the development of St. Olav's hospital.

The site analysis has revealed that the area's urban history can be divided into five phases

where different planning ideals have come into play. The Pre-modern City is characterized

by dense settlements of wooden houses, the Classic City of townhouses in closed carré

structure and monumental public buildings, the Garden City of open quarters with housing

and green areas, the Functionalist City of both high-rise blocks with flat roofs, and the

Sustainable City of compact buildings which complements the quarters.

As a proposal for future development, we have divided the case area into areas for

conservation, urban repair and densification/transformation. There are continuous

structures of all five urban layers within the case area and these can be further developed

as cultural environments. Most of the district area belongs to the Classic City and several

blocks are suitable for urban repair according to classic principles. The Pre-modern City

and the Garden City should also be preserved to a large extent. The Functionalist City and

the Sustainable City have areas that are suitable for densification. The thesis presents a

proposal for which sub-areas within the case area are to be developed according to the

principles for each of the five city layers.
 
Publisher
NTNU

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit