DEN FEMTE BYEN Casestudie av Elgeseter i Trondheim som kulturmiljø

Abstract

Sammendrag Denne masteroppgaven er en undersøkelse av de historiske lagene som utgjør en by. Oppgaven er formet som en casestudie og tar for seg Elgeseter-området i Trondheim. Den fysiske strukturen i caseområdet er formet over en periode på mer enn 150 år med skiftende byplanidealer og rammebetingelser. Utbyggingen har i mange tilfeller foregått uten en overordnet plan eller bare blitt delvis gjennomført som planlagt. Utviklingen beskrives ut fra en egenutviklet modell kalt Den femte byen. Modellen er basert på et konsept om fem karakteristiske lag med urbane strukturer som er formet av sin tids planidealer. Disse fem lagene har vi henholdsvis kalt Den førmoderne byen, Den klassiske byen, Hagebyen, Den funksjonalistiske byen og Den bærekraftige byen. Modellen med de fem lagene benyttes gjennomgående i teoridelen, stedsanalysen og diskusjonskapittelet og er dermed strukturerende for hele oppgaven. Det er utført en kulturhistorisk stedsanalyse med utgangspunkt i Riksantikvarens DIVEanalyse og den svenske metoden for kulturmiljøunderlag. Stedsanalysen gjennomgår både de historiske planene for caseområdet og de faktiske strukturene som finnes i dag. Funnene i analysen er brukt til å karakterisere kvaliteter ved gaterom og bebyggelse som bør ivaretas når området utvikles for framtiden. Videre danner analysen grunnlaget for et forslag til hvilke deler av caseområdet som bør bevares slik de er i dag, hvilke historiske bystrukturer som bør restaureres, samt hvilke bygninger som kan transformeres og hvilke arealer som kan fortettes. Utbyggingen av Elgeseterområdet skjøt fart da jernbanen ble flyttet ut av området i 1884. Rundt forrige århundreskifte ble området regulert med en klassisk rutenettplan og utbygd med murgårder. Denne monotone rutenettstrukturen ble kritisert og en ny byplan inspirert av Camillo Sittes kunstneriske prinsipper ble vedtatt etter en arkitektkonkurranse i 1910. På grunn av økonomisk nedgang etter første verdenskrig ble enkelte områder bebygd med småhusbebyggelse inspirert av hagebybevegelsen. I etterkrigstiden ble Elgeseter gate omregulert for utvidelse til seks kjørefelt og flere prosjekter i funksjonalistisk stil ble oppført, blant annet Sentralsykehuset og flere boligblokker. Siden 1990-tallet har fortetting vært den gjeldende strategien og kompakt bebyggelse har blitt oppført både på ledige tomter og ved rivning av eldre bygg, som ved utbyggingen av St. Olavs hospital. Stedsanalysen har avdekket at områdets urbane historie kan deles inn i fem faser der ulike planidealer har gjort seg gjeldende. Den førmoderne byen karakteriseres av tett trehusbebyggelse, Den klassiske byen av murgårder i lukket karrestruktur og offentlige monumentalbygg, Hagebyen av åpne kvartaler med boliger og grønne områder, Den funksjonalistiske byen av både høyblokker med flatt tak, og Den bærekraftige byen av kompakte bygg som utfyller kvartalene. Som forslag til framtidig utvikling har vi inndelt caseområdet i områder for bevaring, byreparasjon og fortetting/transformasjon. Det finnes sammenhengende strukturer av alle de fem bylagene innenfor caseområdet og disse kan videreutvikles som kulturmiljøer. Størstedelen av området tilhører Den klassiske byen og flere kvartaler er egnet for byreparasjon etter klassiske prinsipper. Den førmoderne byen og Hagebyen bør også søkes bevart i stor grad. Den funksjonalistiske byen og Den bærekraftige byen har områder som er egnet for fortetting. Oppgave presenterer et forslag til hvilke delområder innenfor caseområdet som skal utvikles etter prinsippene for hver av de fem bylagene.

Abstract This master's thesis is an examination of the historical layers that make up a city. The thesis is shaped as a case study and deals with the Elgeseter district in Trondheim. The physical structure of the case area has evolved over a period of more than 150 years with changing urban plan ideals and framework conditions. The development has in many cases taken place without an overall plan or has only been partially carried out as planned. The development is described through a self-developed model called The Fifth City. The model is based on a concept of five characteristic layers with urban structures that are shaped by the planning ideals of their time. We have called these five layers the Premodern City, the Classic City, the Garden City, the Functionalist City and the Sustainable City, respectively. The model with the five layers is used throughout the theory part, the site analysis and the discussion chapter and is thus structuring for the entire thesis. A cultural-historical site analysis has been carried out based on Riksantikvaren’s (Norwegian Directorate for Cultural Heritage) DIVE analysis and the Swedish method for cultural environment data. The site analysis reviews both the historical plans for the case area and the actual structures that exist today. The findings in the analysis have been used to characterize the qualities of streetscapes and buildings that should be taken care of when the area is developed for the future. Furthermore, the analysis forms the basis for a proposal for which parts of the case area should be preserved as they are today, which historic urban structures should be restored, as well as which buildings can be transformed and which areas can be densified. The development of the Elgeseter district gained momentum when the railway was moved out of the area in 1884. Around the turn of the last century, the area was regulated with a classic grid plan and developed with brick yards. This monotonous grid structure was criticized and a new city plan inspired by Camillo Sitte's artistic principles was adopted after an architectural competition in 1910. Due to economic decline after the First World War, some areas were built with small houses inspired by the garden city movement. In the post-war period, Elgeseter street was re-regulated for expansion to six lanes and several functionalist-style projects were built, including the Central Hospital and several apartment blocks. Since the 1990s, densification has been the current strategy and compact buildings have been built both on vacant plots and by demolition of older buildings, such as the development of St. Olav's hospital. The site analysis has revealed that the area's urban history can be divided into five phases where different planning ideals have come into play. The Pre-modern City is characterized by dense settlements of wooden houses, the Classic City of townhouses in closed carré structure and monumental public buildings, the Garden City of open quarters with housing and green areas, the Functionalist City of both high-rise blocks with flat roofs, and the Sustainable City of compact buildings which complements the quarters. As a proposal for future development, we have divided the case area into areas for conservation, urban repair and densification/transformation. There are continuous structures of all five urban layers within the case area and these can be further developed as cultural environments. Most of the district area belongs to the Classic City and several blocks are suitable for urban repair according to classic principles. The Pre-modern City and the Garden City should also be preserved to a large extent. The Functionalist City and the Sustainable City have areas that are suitable for densification. The thesis presents a proposal for which sub-areas within the case area are to be developed according to the principles for each of the five city layers.