DEN FEMTE BYEN Casestudie av Elgeseter i Trondheim som kulturmiljø
Master thesis

Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3025435Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
SammendragDenne masteroppgaven er en undersøkelse av de historiske lagene som utgjør en by.Oppgaven er formet som en casestudie og tar for seg Elgeseter-området i Trondheim. Denfysiske strukturen i caseområdet er formet over en periode på mer enn 150 år medskiftende byplanidealer og rammebetingelser. Utbyggingen har i mange tilfeller foregåttuten en overordnet plan eller bare blitt delvis gjennomført som planlagt.Utviklingen beskrives ut fra en egenutviklet modell kalt Den femte byen. Modellen er basertpå et konsept om fem karakteristiske lag med urbane strukturer som er formet av sin tidsplanidealer. Disse fem lagene har vi henholdsvis kalt Den førmoderne byen, Den klassiskebyen, Hagebyen, Den funksjonalistiske byen og Den bærekraftige byen. Modellen med defem lagene benyttes gjennomgående i teoridelen, stedsanalysen og diskusjonskapitteletog er dermed strukturerende for hele oppgaven.Det er utført en kulturhistorisk stedsanalyse med utgangspunkt i Riksantikvarens DIVEanalyse og den svenske metoden for kulturmiljøunderlag. Stedsanalysen gjennomgår bådede historiske planene for caseområdet og de faktiske strukturene som finnes i dag.Funnene i analysen er brukt til å karakterisere kvaliteter ved gaterom og bebyggelse sombør ivaretas når området utvikles for framtiden. Videre danner analysen grunnlaget for etforslag til hvilke deler av caseområdet som bør bevares slik de er i dag, hvilke historiskebystrukturer som bør restaureres, samt hvilke bygninger som kan transformeres og hvilkearealer som kan fortettes.Utbyggingen av Elgeseterområdet skjøt fart da jernbanen ble flyttet ut av området i 1884.Rundt forrige århundreskifte ble området regulert med en klassisk rutenettplan og utbygdmed murgårder. Denne monotone rutenettstrukturen ble kritisert og en ny byplan inspirertav Camillo Sittes kunstneriske prinsipper ble vedtatt etter en arkitektkonkurranse i 1910.På grunn av økonomisk nedgang etter første verdenskrig ble enkelte områder bebygd medsmåhusbebyggelse inspirert av hagebybevegelsen. I etterkrigstiden ble Elgeseter gateomregulert for utvidelse til seks kjørefelt og flere prosjekter i funksjonalistisk stil bleoppført, blant annet Sentralsykehuset og flere boligblokker. Siden 1990-tallet har fortettingvært den gjeldende strategien og kompakt bebyggelse har blitt oppført både på ledigetomter og ved rivning av eldre bygg, som ved utbyggingen av St. Olavs hospital.Stedsanalysen har avdekket at områdets urbane historie kan deles inn i fem faser der ulikeplanidealer har gjort seg gjeldende. Den førmoderne byen karakteriseres av tetttrehusbebyggelse, Den klassiske byen av murgårder i lukket karrestruktur og offentligemonumentalbygg, Hagebyen av åpne kvartaler med boliger og grønne områder, Denfunksjonalistiske byen av både høyblokker med flatt tak, og Den bærekraftige byen avkompakte bygg som utfyller kvartalene.Som forslag til framtidig utvikling har vi inndelt caseområdet i områder for bevaring,byreparasjon og fortetting/transformasjon. Det finnes sammenhengende strukturer av allede fem bylagene innenfor caseområdet og disse kan videreutvikles som kulturmiljøer.Størstedelen av området tilhører Den klassiske byen og flere kvartaler er egnet forbyreparasjon etter klassiske prinsipper. Den førmoderne byen og Hagebyen bør også søkesbevart i stor grad. Den funksjonalistiske byen og Den bærekraftige byen har områder somer egnet for fortetting. Oppgave presenterer et forslag til hvilke delområder innenforcaseområdet som skal utvikles etter prinsippene for hver av de fem bylagene. AbstractThis master's thesis is an examination of the historical layers that make up a city. Thethesis is shaped as a case study and deals with the Elgeseter district in Trondheim. Thephysical structure of the case area has evolved over a period of more than 150 years withchanging urban plan ideals and framework conditions. The development has in many casestaken place without an overall plan or has only been partially carried out as planned.The development is described through a self-developed model called The Fifth City. Themodel is based on a concept of five characteristic layers with urban structures that areshaped by the planning ideals of their time. We have called these five layers the Premodern City, the Classic City, the Garden City, the Functionalist City and the SustainableCity, respectively. The model with the five layers is used throughout the theory part, thesite analysis and the discussion chapter and is thus structuring for the entire thesis.A cultural-historical site analysis has been carried out based on Riksantikvaren’s(Norwegian Directorate for Cultural Heritage) DIVE analysis and the Swedish method forcultural environment data. The site analysis reviews both the historical plans for the casearea and the actual structures that exist today. The findings in the analysis have been usedto characterize the qualities of streetscapes and buildings that should be taken care ofwhen the area is developed for the future. Furthermore, the analysis forms the basis for aproposal for which parts of the case area should be preserved as they are today, whichhistoric urban structures should be restored, as well as which buildings can be transformedand which areas can be densified.The development of the Elgeseter district gained momentum when the railway was movedout of the area in 1884. Around the turn of the last century, the area was regulated witha classic grid plan and developed with brick yards. This monotonous grid structure wascriticized and a new city plan inspired by Camillo Sitte's artistic principles was adoptedafter an architectural competition in 1910. Due to economic decline after the First WorldWar, some areas were built with small houses inspired by the garden city movement. Inthe post-war period, Elgeseter street was re-regulated for expansion to six lanes andseveral functionalist-style projects were built, including the Central Hospital and severalapartment blocks. Since the 1990s, densification has been the current strategy andcompact buildings have been built both on vacant plots and by demolition of olderbuildings, such as the development of St. Olav's hospital.The site analysis has revealed that the area's urban history can be divided into five phaseswhere different planning ideals have come into play. The Pre-modern City is characterizedby dense settlements of wooden houses, the Classic City of townhouses in closed carréstructure and monumental public buildings, the Garden City of open quarters with housingand green areas, the Functionalist City of both high-rise blocks with flat roofs, and theSustainable City of compact buildings which complements the quarters.As a proposal for future development, we have divided the case area into areas forconservation, urban repair and densification/transformation. There are continuousstructures of all five urban layers within the case area and these can be further developedas cultural environments. Most of the district area belongs to the Classic City and severalblocks are suitable for urban repair according to classic principles. The Pre-modern Cityand the Garden City should also be preserved to a large extent. The Functionalist City andthe Sustainable City have areas that are suitable for densification. The thesis presents aproposal for which sub-areas within the case area are to be developed according to theprinciples for each of the five city layers.