"Hva var vendepunktet for deg? Det er jeg ofte veldig interessert i" Hvordan beskriver hjelpere egne opplevelser av empatisk innlevelse i hjelperelasjoner?

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven i rådgivningsvitenskap er inspirert av livshendelser som har gitt varig form til livet mitt, og en genuin undring over menneskelig kapasitet for medfølelse og empati. Hensikten er å undersøke hva profesjonelle hjelpere anerkjenner i møte med menneskers livsprosesser i etterkant av eksistensielle påkjenninger. Studien utforsker hjelperes opplevelser og uttrykk for medfølelse og empati, og belyser hva disse kvalitetene knyttes til i et relasjonsintensivt yrke. Med en kvalitativ hermeneutisk og fenomenologisk forskningstilnærming er elleve profesjonelle hjelpere intervjuet. Det eksplorerende forskningsspørsmålet uttrykkes slik: Hvordan beskriver hjelpere egne opplevelser av empatisk innlevelse i hjelperelasjoner? Beskrivelsene er hentet fra hjelpere i lavterskel krise – og støttesenterarbeid relatert til mennesker utsatt for vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Ved å anvende en refleksiv tematisk analyse er tre tema utviklet: 1) Nærhet til prosesser som involverer håp, mot og beslutsomhet gir mening. 2) Å være vitne til opprettholdt lidelse kan være en påkjenning. 3) Innenfor trygge rammer skapes det meningsfull læring. Studien bidrar med kunnskap om hvordan profesjonelle hjelpere opplever empati og innlevelse i hjelperelasjoner, og hva de opplever meningsfullt. Beskrivelsene synliggjør hvordan empati gis et innhold i samsvar med en traumesensitiv tilstedeværelse. De profesjonelle hjelperne deler ideer, verdier og innsikter fra praksis, og synliggjør hvorledes de bearbeider det som kan skje med dem selv i møte med den som søker støtte i sin livsprosess. Alle hjelperne har intern og ekstern veiledning som tilgjengelig ressurs ved sitt arbeidsted. Studien konkluderer med at veiledning har betydning i relasjonsintensive yrker. Hjelpernes opplevelser kan reflekteres over i fellesskap i veiledning. Å delta i veiledning kan muliggjøre en konkretisering av framtidshåp, nyutvikling og redefinering med egen mestringserfaring.

This thesis in counselling science is inspired by life events that have given an enduring framework and perspective to my life, and a genuine curiosity about human capacity for compassion and empathy. The main purpose of this thesis is to investigate what professional helpers recognize when faced with people's life processes in the aftermath of existential stress. The study explores helpers’ experiences and expressions of compassion and empathy, and sheds light on what these qualities can be associated with in relationship intensive professions. Eleven professional helpers have been interviewed employing a qualitative hermeneutic and phenomenological research approach. The descriptions come from helpers’ experiences in low-threshold programs and their work in support and crisis centers related to domestic violence and sexual assault. The exploratory research question is expressed as follows: How do helpers describe their own experiences of empathetic engagement in helping relationships? By applying a reflexive thematic analysis, three topics have been developed: 1) Being close to processes involving hope, courage and determination makes sense. 2) Witnessing sustained suffering can be strenuous. 3) Meaningful learning is created within a safe framework. The study provides knowledge of how professional helpers experience empathy and engagement in helping relationships, and what they experience as meaningful. The descriptions shed light on how empathy is given a content that corresponds with a trauma sensitive presence. The professional helpers share ideas, values, and insights from practice, highlighting how they process what can happen to them personally in their meeting with those seeking support and help in mastering their life processes. All helpers have internal and external guidance as readily available resources at their workplaces. The study concludes that counselling is important in relationship intensive professions. The experiences of the helpers can be reflected on in a community and in the environment of guidance and support. Participating under supervision may enable a specification of hopes for the future, new development, and redefining, providing the individual with an experience of self-mastery of life events.