Show simple item record

dc.contributor.advisorDons, Carl Fredrik
dc.contributor.authorBrøndmo, Linn Aunet
dc.date.accessioned2022-10-08T17:19:15Z
dc.date.available2022-10-08T17:19:15Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:116464037:36844509
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3024817
dc.description.abstractSammendrag Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan ledelsen ved en skole kan bidra til utvikling når hverdagen er uforutsigbar og kriser inntreffer. Bakteppet for min forskning har vært koronapandemien som har berørt hele verden. Uforutsette situasjoner dukker opp i større eller mindre grad daglig, men den utfordringen som pandemien ga for skoleledelse, har vi vel knapt opplevd før. Undervisningen, kjernevirksomheten, skulle fortsette digitalt til å begynne med. Lederne måtte også ivareta sine oppgaver digitalt i starten, før de etter hvert måtte forholde seg til trafikklysmodeller og andre bestemmelser. I studien har jeg vært nysgjerrig på hva skolene klarer å ta med seg etter at en slik uforutsett situasjon inntreffer, og hva skoleledelsen kan bidra med for å sikre at skolene ikke rykker tilbake til start når situasjonen eller krisen er over. Jeg har valgt en kvalitativ metode, og for å undersøke hvordan skoleledelsen kunne bidra til utvikling brukte jeg fokusgruppeintervju og individuelle intervju som metode for innhenting av data. Intervjuguiden har i hovedsak en fenomenologisk tilnærming. De som ble intervjuet var skoleledere i videregående skole. De viktigste funnene har jeg oppsummert i to hovedfunn og tre delfunn, hvor det overbyggende er kommunikasjon. Hovedfunn nummer en omhandler ledelsens rolle som avgjørende i en krise og ved uforutsigbare situasjoner. Ledelsen skulle ivareta informasjonsflyten, de ansatte, elevene og kjernevirksomheten. I tillegg ble de bindeleddet mellom myndighetene og skolen. All jobben skoleledelsen jeg snakket med gjorde, førte til at de som ledergruppe ble sterkere og mer omforent. Hovedfunn nummer to viser til at det har vært lite systematisk arbeid rundt utvikling og læring undervegs, også etter en uforutsett situasjon som hadde oppstått. Delfunn en er at de digitale ferdighetene hos alle har økt. Det andre delfunnet viser til at flere ansatte tok ansvar og at det oppsto flere interaksjoner mellom ansatte. Det siste delfunnet sier noe om det faktum at konservatismen som trekk ved lærerprofesjon er til stede. Samtidig viser eksempler fra funnene at dette like gjerne kan være en oppfatning mer enn en realitet når det kommer til stykket. Aktuell forskning og teori om mentale modeller, tankesett, organisatorisk læring og ledelse er tatt med for å gi meg perspektiver og innganger i drøftingen. Av aktuell forskning er det meste fra 2020 og 2021, altså etter at pandemien stengte skolene. Resultatene i denne studien antyder at ledernes rolle er avgjørende for å kunne bidra til utvikling. Når det kommer til hvordan, er kommunikasjon et sentralt element, i tillegg til at man må sette av tid, gjøre et systematisk arbeid og reflektere sammen med ansatte. Studien antyder også at det ser ut til å være mindre fokus på utvikling og læring etter at en skole har vært gjennom en krise eller en uforutsigbar situasjon. Studien stiller videre spørsmål til om vi, ved mangel på fokus framover, rykker tilbake til start. Utfordringen som lederne jeg snakket med uttrykker, og som aktuell forskning etter min mening antyder, er å gripe muligheten som finnes i slike situasjoner.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleSkoleledelse i situasjoner preget av uforutsigbarhet
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record