Data preparation and sharing practices: A case of environmental monitoring in Norway

Abstract

Miljødata blir brukt til å informere, begrunne, og evaluere miljøpolitikk. Dermed er det avgjørende at denne dataen både er av høy kvalitet, og at den er presis i sin gjenspeiling av den virkelige verden. Hvordan forskere oppnår denne kvaliteten på data har blitt undersøkt fra tekniske og praktiske perspektiv, med lite fokus på innvirkning fra forskere og deres interaksjon.

Tidligere litteratur har identifisert utfordringer forskere opplever i å forberede og dele data, der fokuset er eksterne innflytelser slik som mangel på ressurser og utfordrende retningslinjer. Det er derimot lite fokus på interne prosesser og hvordan disse påvirker hverandre, samt hvilken rolle eksterne innflytelser har på forberedning og deling av data.

Dette prosjektet består av en fortolkende case-studie. Prosjektet har som mål å bidra med ny empirisk innsikt i hvordan samarbeid og koordinativ praksis i dataforberedelse og datadeling foregår på norske miljøforskningsinstitutt, og hvordan denne praksisen påvirker datakvalitet. Case-studien er basert på kvalitative data i form av intervjuer, observasjoner, og dokumentasjon. Funnene i studien identifiserer viktige roller og avhengigheter i dataforberedelsesprosesser. Videre antyder funnene at dataforberedelse blir påvirket av flere typer avhengigheter, og at disse videre påvirker datakvalitet. Funnene viser også at forskere fra norske forskningsinstitusjoner ikke alltid opplever press i form av retningslinjer og annen politikk i like stor grad som tidligere forskning viser, som kan være tegn på at innføring og håndheving av disse varierer i stor grad, samt er avhengig av lokal politikk.

Environmental data provides us with knowledge about the state of our environment, and is used as a foundation for informing, establishing, and revising environmental policy. Thus, the quality of this data, and the ability of this data to reflect the real world are crucial for policy decision-makers. Still, there seems to be a gap in existing literature when it comes to how this quality is achieved through relations researchers have with one another and their data, with most studies focusing on technical and practical measures.

Previous literature has identified challenges in preparing and sharing environmental data, with the focus being on external influences such as resources or policy. With existing studies documenting these interrelationships, it seems fitting to look at this from a different perspective, exploring the internal processes of environmental data work, how they influence each other, and how external factors play into the preparation and sharing of data.

This project consists of an explanatory case study, with an interpretive approach. The aim of the study is to contribute with empirical data on the coordinative and cooperative practices of researchers preparing and sharing data in Norwegian environmental research stations, and how these practices influence data quality. The case study draws on qualitative data in the form of interviews, observations and document studies. The findings identify key roles and dependencies in environmental data preparation. Furthermore, the findings suggest that data preparation is a cooperative activity that relies on multiple dependencies to function, and that the quality of the resulting data is a product of these dependencies. Additionally, the findings suggest that data sharing activities in Norwegian non-profit organizations are often much less pressured by regulatory measures in contrast to previous literature on the topic, suggesting that there is substantial variance in matters of local policy implementation.