"Det har vi tatt over en kopp kaffe" - Om hvordan utdanningsprogram arbeider med profesjonelle læringsfellesskap

Abstract

Profesjonelle læringsfellesskap er et dagsaktuelt fenomen, både internasjonalt og i den norske skolen. I norsk skolekontekst er profesjonelle læringsfellesskap et politisk satsingsområde, og fenomenet er viet en sentral plass i nasjonale og regionale styringsdokumenter. Ifølge Aas & Paulsen (2017) er det bred enighet blant skoleforskere om at moderne skoleledelse består i å lede skolenes kollektive læringskapasitet og videreutvikle profesjonsmiljøenes kompetanse.

Målet med denne forskningen har vært å bidra med innsikt i hvordan utdanningsprogram arbeider med profesjonelle læringsfellesskap. Forskningen gir innsikt gjennom å belyse hvilken forståelse lærere og skoleledere har av begrepet profesjonelle læringsfellesskap og hvordan arbeidet profesjonelle læringsfellesskap ledes. Jeg har gjennomført en casestudie hvor konteksten er ett utdanningsprogram på en sammenslått videregående skole i Nordland fylkeskommune. I forskningen har jeg brukt data fra personlige intervju og deltagende observasjon.

Sentrale funn i min forskning viser at lærere og skoleledere arbeider med profesjonelle læringsfellesskap med en forståelse av at profesjonelle læringsfellesskap omhandler samarbeid og kollektiv praksis. Samtidig er det store sprik i forståelsen av begrepet hos lærerne og skolelederne, både innad og seg imellom. Forskningen viser også at lærerne og skolelederne har noe manglende kompetanse på profesjonelle læringsfellesskap. Å arbeide med profesjonelle læringsfellesskap med en slik forståelse, kan gjøre utviklingsarbeidet utfordrende og gå på bekostning av elevenes læring.

Videre viser funn i min forskning at det ligger strukturelle rammevilkår til grunn i arbeidet med å lede profesjonelle læringsfellesskap, men at arbeidet med å lede profesjonelle læringsfellesskap, ikke er systematisk. Lærerne har derimot uformelle samarbeidsfora hvor undervisning og pedagogiske spørsmål diskuteres. Utdanningsprogrammet arbeider systematisk med noe av elevdataene som kommer inn, men samarbeidstiden er likevel preget av å løse kortsiktige driftsoppgaver. Funnene i forskningen kan ha flere konsekvenser for det pedagogiske utviklingsarbeidet.

Professional learning communities are a highly topical phenomenon, both internationally and in Norwegian schools. In a Norwegian school context, professional learning communities are a political focus area and given much attention in national and regional management documents. According to Aas & Paulsen (2017) there is wide consensus among school researchers that modern school management consists of leading schools’ collective learning capacity and further developing the competence of the teaching staff.

The goal of my research has been to contribute insight into how educational programs work with professional learning communities. The research does this by clarifying what understanding teachers and school leaders have of the concept of professional learning communities and how the work with professional learning communities are led. I have carried out a case study where the context is an educational program in an upper secondary school in Nordland fylkeskommune. During this study I have used data from personal interviews and participating observations.

Crucial findings in my research indicate that teachers and school leaders work with an understanding that professional learning communities deal with cooporation and collective practice, but there are also big differences in how teachers and school leaders define the term professional learning communities, both internally and between the two groups. The research also shows that teachers and school leaders have a somewhat lacking competence on professional learning communities. Working with professional learning communities with such an understanding of the term, could make future development difficult and go at the expense of students’ learning.

Additional findings in my research show that there are some structural framework conditions associated with the work of leading professional learning communities, but that the process of leading professional learning communities is not carried out systematically. On the contrary; teachers tend to have informal collaboration forums where pedagogy and didactic issues are discussed. The educators in the program I studied work systematically with some of the student data that comes in, but the time given for teacher cooperation in often used on short-term operational tasks. Such research findings may spell consequences for the educational development as a whole.