Økonomisk skam og design

Abstract

Formålet med oppgaven har vært å utvikle en løsning som skal hjelpe designere å identifisere, anerkjenne, og håndtere skam i økonomiske prosjekter. Økonomisk skam kan oppstå hos alle, uavhengig av inntekt, formue eller gjeld. Samtidig er penger og økonomi veldig privat, og noe man snakker lite om med andre.

Gjennom produkter og tjenester kan designere ha stor påvirkningskraft på hva brukeren føler. Dette gjelder også følelser knyttet til økonomi. Økonomiske designprosjekter kan inkludere alt fra interaksjonsdesign i bank- eller regnskapsløsninger, systemdesign på kommunalt nivå, tjenestedesign for å håndtere gjeldsproblematikk, til design av søknadsprosesser hos NAV. Dette er et stort og komplekst felt, med mange ulike brukergrupper med ulike komplikasjoner.

I denne oppgaven har vi hatt fokus på å opparbeide oss en teoretisk forståelse av skam og andre følelser knyttet til økonomi, og benyttet oss av mange ulike tilnærminger for å forstå komplekse sosiale fenomener. Arbeidet med masteroppgaven har gitt oss en god forståelse av skam, hvorfor skam ofte knyttes til økonomi, samt innsikt i hvilken adferd økonomisk skam kan knyttes opp mot. Resultatet av denne innsikten var en overbevisning om at andre designere også vil kunne dra nytte av økt bevissthet om økonomisk skam i innsiktsfasen av designprosessen.

Resultatet av oppgaven er et metodesett med fire metoder som kan brukes i startfasen av designprosjekter med økonomi som tematikk. Metodene er utformet med formål om å øke designerens innsikt i hva skam er, hvordan det påvirker en selv og sitt forhold til økonomi, og hvordan det potensielt kan påvirke sluttbrukerne av løsningen, samt hvilke grep man kan gjøre for å unngå å opprettholde en uønskelig form for skam (eller eventuelt opprettholde positiv skam - for det finnes også).

Metodesettet ble testet gjennom fire iterasjoner, hvor designstudenter og yrkesaktive designere ble inkludert i prosessen. Vi har opplevd et stort engasjement rundt metodesettet vi har utformet, og tematikken generelt, og mener at resultatet av oppgaven kan bidra til å gjøre designere bedre egnet til å tilrettelegge for skam i arbeid med økonomiske designprosjekter.

The purpose of this thesis was to develop a solution that will assist a designer’s acknowledgement of money shame and facilitate work with shame in economic design projects. Money shame can occur regardless of one’s income, wealth, or debt. Furthermore, money and economy is extremely private and are taboo-prone topics. Our own economy is a topic seldom talked about with others, even family and friends.

Designers have a great influence on end-users’ emotions. Through products and services designers can influence how someone thinks and feels about economy and money. Economic design projects can include a wide variety of projects with a complex group of end-users. Economic design projects range from interaction design in banking solutions, system-design at a municipal level, service-design for debt problems, to the design of an application process at NAV.

Throughout the process we have focused on gaining a theoretical understanding of shame and how shame relates to economy. We used many different approaches to understand the complex phenomenon of money shame. During the process we developed a good understanding of shame, why money shame occurs, and what type of behavior money shame can lead to. This understanding led us to a belief that other designers would benefit from increased awareness of money shame in the insight phase of a design process.

The result of this thesis is a set of four methods. These methods are intended to be used in the initial phase of an economic design project. The four methods facilitate insights into what shame is, how it affects oneself and one´s relationship with money, how money shame can affect the end-users of the solution, and how designers can create solutions that does not inflict negative shame (or possibly - what can be done to maintain positive shame).

The set of methods we developed was tested on design students and professional designers through four iterations. Through this testing we experienced positive feedback on the methods, and also a sincere interest in the topic in general. We believe that the set of methods we have developed will contribute to a designer’s increased awareness of shame in economic design projects.