Vann i bybilde Klimatilpassing for overvann og hvordan det kan påvirke trivselen i urbane miljø

Abstract

Klimaendringer har satt i gang et behov for å adaptere byrommene slik at de er rustet til å tåle mer ekstremt vær. Norge har spesielt to utfordringer ved klimaendringene og det er stigende havnivåer og ekstremregn, noe som har økt risikoen for flom i mange byer og tettsteder. Arealplanlegging med førenende nasjonale ambisjoner og krav ned til en kommunal planleggingsnivå er blant de viktigste faktorene for å sikre byene.

Bærekraftig planlegging betyr og arbeidet for en fremtid som ivaretar økonomi, miljø og samfunnet. Den siste komponenten har lenge blitt neglisjert. Sosial bærekraft og trivsel er vanskelig å definere og kan inneholde subjektive meninger, men det koker ned til at en må ha mulighet og plasser til å møtes, der en kan utføre ymse aktiviteter og dyrke lokalmiljø eller oppsøke folkeliv. Naturbaserte løsninger som metode for å håndtere overvann og flomvann tilbyr mulighet for å innføre flere blågrønne byrom som er bevist å øke folkehelsen. Blågrønne arealer reduser stress, gir opplevelsesverdi, plass til sosiale møter og aktiviteter, vegetasjon som igjen gir økologisk mangfold. Det er plasser for lek og lære og kan bli viktige for byene.

Ut ifra det teorigrunnlaget vil denne oppgaven undersøke hvordan klimatilpasning av byrom kan bidra til sosial bærekraft. For å avgrense oppgaven er det utfordringer knyttet ekstrem nedbør som oppgaven skal fordype seg i. For å besvare oppgaven har det først vært utført litteratur og dokumentstudier for å danne et teorigrunnlag for behovet for å utføre klimatiltak i byene, hvilke tiltak som vil egne seg mest for å skape sosial bærekraftige plasser også hvilke kriterier som må være tilstedeværende for å skape trivelige byer. Midtbyen i Trondheim er så blitt valgt som et case studie å ta utgangspunkt for behov og metoder en kan tilføye byer for å oppnå mer sosial bærekraft. København og Oslo er eksempelstudier, ettersom dette er byer som har klare langsiktig planer og ferdigstilte prosjekter. Åtte av disse prosjektene har blitt oppsøkt og det har blitt gjort observasjoner og intervjuer for å undersøke hvordan de kan ha påvirket sosial bærekraft i disse klimatilpassede byrommene. Fire eksempel områder i Trondheim ble også valgt basert på byrommene i Oslo, København og byroms registeringen gjort av Trondheim kommune. Hensikten var også her å samle inn data på kriterier på gode byrom og avdekke hva som er allmenngyldig for å skape trivsel i en by og finne ut hvordan folk bruker byrommene.

Teorigrunnlaget sammen med observasjon og intervju fra eksempelområdene i Oslo og København og fra Trondheim har vært grunnlaget i en diskusjon. Hensikten er å avdekke kriterier for innhold og utforming av klimatilpassede byrom for å oppnå mer sosial bærekraft. Diskusjonen starter ved å avdekke metoder for å håndtere overvann som er blitt brukt på en måte som øker kvaliteten på de åtte eksempelområdene de ble etablert i. Deretter avdekkes det ti konsepter å planlegge etter, fra analyse av intervjuene og observasjonen, for å oppnå trivsel i byrom. Sist har oppgaven sett på hvordan eksempelområdene har oppnådd å skape disse byrommene, hva man kan bli inspirert eller lære fra og hvordan andre kan oppnå slik suksess i egne prosjekter. Konseptene for trivsel kan kombineres eller spilles sammen med blågrønne arealer som skaper byrom av god kvalitet slik som det er blitt observert i eksempelcasene at Oslo og København.

Climate change has triggered a need to adapt urban spaces so that they are equipped to withstand more extreme weather. Norway has two challenges in particular due to climate change and there are rising sea levels and increase in precipitation, which gives a higher risk of flooding in many cities and towns. Spatial planning with leading national ambitions and requirements down to a municipal planning level are among the most important factors in securing cities.

Sustainable planning also means working for a future that safeguards the economy, the environment and society. The latter has neglected in planning. Social sustainability and well-being are difficult to define and may contain subjective opinions, but it boils down to the fact that one must have the opportunity and places to meet, where one can perform various activities and cultivate the local environment or seek out public life. Nature-based solutions as a method for managing surface water and flood water offer the opportunity to introduce more blue-green urban spaces that have been proven to increase public health. Blue-green areas reduce stress, provide experience value, space for social meetings and activities, vegetation which in turn provides ecological diversity.

There are places for play and learning and can be important for the cities. Based on that theoretical basis, this thesis will investigate how climate adaptation of urban spaces can contribute to social sustainability. To limit the thesis, there are challenges associated with extreme precipitation that the thesis will delve into. To answer the thesis, literature and document studies have first been carried out to form a theoretical basis for the need to carry out climate measures in cities, which measures will be most suitable to create socially sustainable places also what criteria must be present to create pleasant cities. The city centre in Trondheim has then been chosen as a case study to take as a starting point the needs and methods one can add to cities to achieve more social sustainability. Copenhagen and Oslo are exemplary studies, as these are cities that have long-term plans and completed projects. Eight of these projects have been approached and observations and interviews have been conducted to investigate how they may have affected social sustainability in these climate-adapted urban spaces. Four example areas in Trondheim were also selected based on the urban spaces in Oslo, Copenhagen and the urban space registration made by Trondheim municipality. The purpose here was also to collect data on criteria for good urban spaces and to uncover what is universal in order to create well-being in a city and find out how people use the urban spaces.

The theoretical basis together with observation and interviews from the example areas in Oslo and Copenhagen and from Trondheim has been the basis for a discussion. The purpose is to uncover criteria for the content and design of climate-adapted urban spaces in order to achieve more social sustainability. The discussion begins by uncovering methods for dealing with surface water that have been used in a way that increases the quality of the eight example areas in which they were established. byrom. Most recently, the thesis has looked at how the example areas have achieved creating these urban spaces, what one can be inspired or learn from and how others can achieve such success in their own projects. The concepts for well-being can be combined or played together with blue-green areas that create good quality urban spaces, as has been observed in the example cases in Oslo and Copenhagen.