| dc.description.abstract | Klimaproblematikken blir av mange sett på vår tids store utfordring. Det er i fagmiljøene stor enighet om at klimaendringene er menneskapte og at det er alle og den enkelte som må gjøre tiltak for å redusere og om mulig fjerne global oppvarming. Forsikringsbransjen har et like stort ansvar for å fremme dette.
Formålet med denne masteroppgaven er å kartlegge måten skadeoppgjør ved vannskader på borettslag/sameier gjøres i dag og om det er potensiale for å bidra til mer bærekraft gjennom skadeoppgjør. Problemstillingen har dermed vært: Hvordan er det i dag mulig å redusere CO2 fotavtrykket og bli mer bærekraftig ved reparasjon av en forsikringsskade, og da særlig med tanke på parkett? For å hjelpe med å svare på dette er det laget tre forskningsspørsmål:
• Hvordan kan skadeavdelingen i et forsikringsselskap fremme bærekraftige løsninger i de enkelte skadesakene?
• Hvilke tiltak kan det enkelte forsikringsselskapet gjøre for å fremme bærekraftige løsninger i skadesakene?
• Hva kan bransjen og myndighetene gjøre for å støtte opp om de bærekraftige løsningene?
I teorien presenteres først de tre dimensjonene i bærekraftperspektivet. Dette er økonomi, klima og miljø og den sosiale dimensjonen. I tillegg er det sett på ombruk av byggematerialer, hva en forsikring vanligvis dekker samt hva som forårsaker bygningsskader.
Metodene for å innhente data til oppgaven kommer både fra kvalitativ og kvantitativ forskning. Det er gjennomført en dokumentanalyse av tilfeldig utvalgte skadesaker samt et dybdeintervju av en kontortakstmann. For å få med den sosiale dimensjonen ble det valgt å sende ut et spørreskjema til et tilfeldig utvalg respondenter.
Funnene som ble gjort er diskutert opp mot teorien. Her kommer det frem at det er store muligheter for besparelser på de økonomiske, sosiale og ikke minst de klimamessige dimensjonene. Det kommer også frem at kjøkkenet er et spesielt utsatt rom for vannskader hvor også omfanget ofte blir stort. Over tid, er det også vokst en rivekultur hvor klikkparkett samt økonomi har gjort at denne har fått utvikle seg.
Masteroppgaven konkluderer med at det er fullt mulig å redusere omfanget av riving av parkett. Det viktigste er å ikke være så raske med å sette i gang med riving, men å vurdere alternative løsninger og ha en god kommunikasjon med forsikringstaker. Ved å gjøre dette, vil man kunne forhindre mye riving. I tillegg er forebygging veldig viktig samt å vurdere å innføre aldersfradrag på parkett og forby varmtvannsbereder på kjøkken. Dette er noen tiltak som vil redusere antall skader.
Til slutt er det viktig å vite, som forfatteren fikk kunnskap under oppgaven om, at ingen skadesaker er bærekraftige. En skade kan kun være mer eller mindre miljøbelastende. | |
| dc.description.abstract | The climate problem is seen by many as the great challenge of our time. There is great agreement in the professional communities that climate change is man-made and that it is everyone and the individual who must take measures to reduce and, if possible, remove global warming. The insurance industry has an equal responsibility to promote this.
The purpose of the master’s thesis is to map the way claims in the event of water damage to housing associations / co-owners is done today and whether there is potential for contributing to more sustainability through claim settlement. The problem has thus been: How is it today possible to reduce the CO2 footprint and become more sustainable when repairing an insurance claim, and especially with regard to parquet? To help answer this, three questions have been created:
• How can the claims department in an insurance company promote sustainable solutions in the individual claims cases?
• What measures can the individual insurance company take to promote sustainable solutions in the claims cases?
• What can the industry and the authorities do to support the sustainable solutions?
In the theory, the three dimensions of the sustainability perspective are first presented. This is the economy, climate and environment and the social dimension. In addition, it looks at the reuse of building materials, what an insurance policy usually covers and what causes building damage.
The methods for obtaining data for the thesis come from both qualitative and quantitative research. A document analysis of randomly selected claims has been carried out, as well as an in-depth interview from an office appraiser. In order to include the social dimension, it was decided to send out a survey to a random sample of respondents.
The findings that were made are discussed against the theory. Here it emerges that there are great opportunities for savings on the economic, social and not the least the climate dimensions. It also appears that the kitchen is a particularly exposed room for water damage where the extent of damage is often large. Over time, a demolition culture has also grown where click-parquet and economy have meant that this has been allowed to develop.
The master’s thesis concludes that it is entirely possible to reduce the demolition of parquet. The most important thing is not to be so quick to start demolition, but to consider alternative solutions and have good communication with the insured. By doing this one will be able to prevent a lot of demolition. In addition, prevention is very important as well as considering introducing age deductions on parquet and banning water heaters in kitchen. These are some measures that will reduce the number of damages. Finally, it is important to know, as the author gained knowledge during the thesis, that no claims are sustainable. A damage claim can only be more or less harmful to the environment. | |
