dc.contributor.advisor | Stachowski, Jakub | |
dc.contributor.author | Nerland Wiktil, Marianne | |
dc.date.accessioned | 2022-09-21T17:19:37Z | |
dc.date.available | 2022-09-21T17:19:37Z | |
dc.date.issued | 2022 | |
dc.identifier | no.ntnu:inspera:104661571:5708718 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3020480 | |
dc.description.abstract | Denne masteroppgaven omhandler overgangen fra et utfordrende forhold til rus til en rusfri
hverdag. Dette med fokus på hvordan individer med langvarig erfaring rundt rus forhandler og
navigerer seg ved bruk av ulike strategier, inn i en rusfri hverdag. Gjennom en sosial
konstruktivistisk tilnærming, har jeg generert datamaterialet ved å gjennomføre kvalitative
dybdeintervjuer av åtte personer med erfaringer knyttet til et utfordrende forhold til rus.
Oppgaven tar utgangspunkt i forhandlingen som oppstår ved overgangen fra et liv bestående
rusproblematikk, til rusfrihet. Dette i sammenheng med ulike måter å fremstille seg på i ulike
sosiale situasjoner, knyttet til grad av åpenhet rundt fortid med rus.
Det teoretiske rammeverket anvendt for å belyse aspekter ved overgangen til rusfri, består av
Jenkins (2000; 2008) diskusjon rundt begrepet sosial identitet, Goffmans (1992) forklaring av
selvpresentasjon, Goffmans ([1963] 1990) stigmabegrep, etterfulgt av Elders (1975; 1998;
2007) forståelse av livsløpsperspektiv, Turners ([1970] 1996; 1974; 1999) beskrivelse av begrepet
liminalitet og Glaser og Strauss (1971) forklaring av statuspassasje.
Studien fremhever overgangen til rusfrihet som en prosess fra det samfunnet assosierer med
urenhet og svakhet, til posisjon hvor man blir ansett som en ressurs i samfunnet. Rustilværelsen
assosieres med en periode bestående av usikkerhet, ustabilitet og det å tilhøre en sfære utenfor
storsamfunnet. Videre vil opplevelsen ved overgang til rusfrihet, forflyttes til en opplevelse av
verdi. Dette i forbindelse med deltakelse i sosiale fellesskap, arbeidslivet og det som blir
beskrevet som det optimale A4-livet. I tråd med hverdagslige rutiner, forpliktelser og det som
ansees som `normalen´ i samfunnet, forekommer opplevelsen av verdi, stabilitet og trygghet.
Tematikken er sosiologisk relevant gjennom at rus kan sees i sammenheng med forståelse av
forhandling i sosial interaksjon, samfunnets forventninger, normer og sosiale regler. I tråd med
fellesskap og normalitet oppstår det et skifte i sosial rolle og status. Deretter vil individer i
sammenheng med samfunnets normal blir presentert for forventninger knyttet til den nye sosiale
rollen som rusfri. Mye er knyttet til et ønske om å tilhøre, og forflytte den sosiale posisjonen
man besitter over til en annen. I dette tilfelle et liv som rusfri, med en normal hverdag bestående
av rutiner og tilknytning til rusfrie nettverk og relasjoner. | |
dc.description.abstract | This master's thesis explores the transition from a drug challenging relationship to a drug-free
everyday life. This is done through focusing on how individuals with long-term experience with
drugs negotiate and navigate different strategies. Through a social constructivist approach, I
have generated the data material by conducting qualitative in-depth interviews of eight people
with experiences related to a challenging relationship with drugs and drug-use. The thesis is
based on the negotiation that appear during the transition from a life-long substance abuse
problem, to drug freedom. This with reference to different ways of presenting oneself in
different social situations, related to the degree of openness about the past with drugs.
The theoretical framework used to shed light on aspects of the transition to drug-free consists
of Jenkins' (2000; 2008) discussion of the concept of social identity, Goffman's (1992)
explanation of self-presentation, Goffman's ([1963] 1990) stigma concept, followed by Elders
(1975; 1998; 2007) understanding of life-course perspective, Turners ([1970] 1996; 1974; 1999)
description of the concept of liminality, and Glaser and Strauss (1971) explanation of status
passage.
The study highlights the transition to drug freedom as a process from what society associate
with impurity and weakness, to a position where one is considered a resource in society. Persons
with drug related problems are often associated with a period consisting of uncertainty,
instability and belonging to a barrier outside society at large. Furthermore, the experience of
the transition to drug-free will ultimately form an experience of value. This in connection with
participation in social communities, labour and from what is described as the optimal everyday
life. In line with everyday routines, obligations and activities considered `normal´ in society,
experiences of value, stability and safety occur.
The theme is sociologically relevant since drug-use can be seen in connection with the
understanding of negotiation in social interaction, society's expectations, norms and social
rules. In line with community and normality, there is a shift in social role and status. Thereafter,
individuals in the context of society's normal will be presented with expectations related to the
new social role as drug-free. A lot relates to a desire to belongingness, and to transfer the social
position one holds to another. In this case, a life as a drug-free person, with a normal everyday
life consisting of routines and connection to drug-free networks and relationships is seen as a
goal to stay free of drugs. | |
dc.language | nob | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | Overgangen til en rusfri hverdag | |
dc.type | Master thesis | |