Overgangen til en rusfri hverdag

Abstract

Denne masteroppgaven omhandler overgangen fra et utfordrende forhold til rus til en rusfri hverdag. Dette med fokus på hvordan individer med langvarig erfaring rundt rus forhandler og navigerer seg ved bruk av ulike strategier, inn i en rusfri hverdag. Gjennom en sosial konstruktivistisk tilnærming, har jeg generert datamaterialet ved å gjennomføre kvalitative dybdeintervjuer av åtte personer med erfaringer knyttet til et utfordrende forhold til rus. Oppgaven tar utgangspunkt i forhandlingen som oppstår ved overgangen fra et liv bestående rusproblematikk, til rusfrihet. Dette i sammenheng med ulike måter å fremstille seg på i ulike sosiale situasjoner, knyttet til grad av åpenhet rundt fortid med rus.

Det teoretiske rammeverket anvendt for å belyse aspekter ved overgangen til rusfri, består av Jenkins (2000; 2008) diskusjon rundt begrepet sosial identitet, Goffmans (1992) forklaring av selvpresentasjon, Goffmans ([1963] 1990) stigmabegrep, etterfulgt av Elders (1975; 1998; 2007) forståelse av livsløpsperspektiv, Turners ([1970] 1996; 1974; 1999) beskrivelse av begrepet liminalitet og Glaser og Strauss (1971) forklaring av statuspassasje.

Studien fremhever overgangen til rusfrihet som en prosess fra det samfunnet assosierer med urenhet og svakhet, til posisjon hvor man blir ansett som en ressurs i samfunnet. Rustilværelsen assosieres med en periode bestående av usikkerhet, ustabilitet og det å tilhøre en sfære utenfor storsamfunnet. Videre vil opplevelsen ved overgang til rusfrihet, forflyttes til en opplevelse av verdi. Dette i forbindelse med deltakelse i sosiale fellesskap, arbeidslivet og det som blir beskrevet som det optimale A4-livet. I tråd med hverdagslige rutiner, forpliktelser og det som ansees som `normalen´ i samfunnet, forekommer opplevelsen av verdi, stabilitet og trygghet.

Tematikken er sosiologisk relevant gjennom at rus kan sees i sammenheng med forståelse av forhandling i sosial interaksjon, samfunnets forventninger, normer og sosiale regler. I tråd med fellesskap og normalitet oppstår det et skifte i sosial rolle og status. Deretter vil individer i sammenheng med samfunnets normal blir presentert for forventninger knyttet til den nye sosiale rollen som rusfri. Mye er knyttet til et ønske om å tilhøre, og forflytte den sosiale posisjonen man besitter over til en annen. I dette tilfelle et liv som rusfri, med en normal hverdag bestående av rutiner og tilknytning til rusfrie nettverk og relasjoner.

This master's thesis explores the transition from a drug challenging relationship to a drug-free everyday life. This is done through focusing on how individuals with long-term experience with drugs negotiate and navigate different strategies. Through a social constructivist approach, I have generated the data material by conducting qualitative in-depth interviews of eight people with experiences related to a challenging relationship with drugs and drug-use. The thesis is based on the negotiation that appear during the transition from a life-long substance abuse problem, to drug freedom. This with reference to different ways of presenting oneself in different social situations, related to the degree of openness about the past with drugs.

The theoretical framework used to shed light on aspects of the transition to drug-free consists of Jenkins' (2000; 2008) discussion of the concept of social identity, Goffman's (1992) explanation of self-presentation, Goffman's ([1963] 1990) stigma concept, followed by Elders (1975; 1998; 2007) understanding of life-course perspective, Turners ([1970] 1996; 1974; 1999) description of the concept of liminality, and Glaser and Strauss (1971) explanation of status passage.

The study highlights the transition to drug freedom as a process from what society associate with impurity and weakness, to a position where one is considered a resource in society. Persons with drug related problems are often associated with a period consisting of uncertainty, instability and belonging to a barrier outside society at large. Furthermore, the experience of the transition to drug-free will ultimately form an experience of value. This in connection with participation in social communities, labour and from what is described as the optimal everyday life. In line with everyday routines, obligations and activities considered `normal´ in society, experiences of value, stability and safety occur.

The theme is sociologically relevant since drug-use can be seen in connection with the understanding of negotiation in social interaction, society's expectations, norms and social rules. In line with community and normality, there is a shift in social role and status. Thereafter, individuals in the context of society's normal will be presented with expectations related to the new social role as drug-free. A lot relates to a desire to belongingness, and to transfer the social position one holds to another. In this case, a life as a drug-free person, with a normal everyday life consisting of routines and connection to drug-free networks and relationships is seen as a goal to stay free of drugs.