Embodied dialogue in the classroom: Critical reflections as a teacher on creative dance practices for 1st graders

Abstract

Denne studien undersøker den kroppslige dialogen mellom lærer og elever, og mellom elever i en danseworkshop som strekker seg over seks dansetimer. Problemstillingen som motiverer studien er: Hvordan kan jeg som dansepedagog legge til rette en kreativ danseworkshop for 1.klassinger med fokus på sensitivitet og bevissthet mot seg selv og andre i lys av en empatisk kroppslig dialogisk tilnærming? I denne masteroppgaven undersøker jeg den kroppslige dialogen som utspiller seg mellom lærer og elever, og mellom elever, i en kreativ danseworkshop for 1.klassinger i en internasjonal skolekontekst. Ettersom studien befinner seg i et hermeneutisk fenomenologisk forskningsparadigme, er jeg aktivt tilstede som både dansepedagog og forsker, og gjør kritiske refleksjoner over mine kroppslige opplevelser når jeg samhandler med elevene. Diskusjonen som kommer frem fra denne studien peker på hvordan bevissthet og sensitivitet ved kroppslige møtepunkt og ved å være kroppslig lydhør, har innvirkning på en empatisk tilnærming til seg selv og andre. Funnene blir sett i lys av situasjoner fra dansetimene som beskriver kroppslige møtepunkt i klasserommet. Disse innblikkene anerkjenner vurderinger som lærere kanskje må forholde seg til i en kreativ dansetime, i tillegg til verdien som finnes i å reflektere over sin egen pedagogiske praksis. Samtidig fokuserer denne studien på betydningen kreativ dans kan ha for barn i skolesettinger, og hvordan denne betydningen kan gi gjenklang i deres liv.

This research investigates the embodied dialogue between teacher and students, and between peers, in a dance workshop series of six dance classes. The key question motivating this research is: How might I, as a dance educator, facilitate a creative dance workshop series for 1st graders that focus on sensitivity and awareness towards self and others through an empathetic embodied dialogical approach? In this thesis, I investigate the embodied dialogue that occurs between myself as the teacher and the student, as well as between peers, through a creative dance workshop series for 1st graders in an international school context. Taking a hermeneutical phenomenological view, I am involved in this study as both a dance teacher and a researcher, and I critically reflect on my embodied experiences when interacting with the students. The discussion that emerges from this research points out how awareness and sensitivity through embodied encounters and bodily listening inform an empathetic approach towards self and others. I connect these findings with stories from the dance classes that set the scene for what my students and I experience as embodied encounters in the classroom. These insights acknowledge considerations that teachers might choose to make in the creative dance class and the value of reflecting on one’s own pedagogical practice as a teacher. At the same time, the study also highlights the meaning creative dance might have for young children in educational settings, and how this meaning might resonate in their lives more broadly.