Mellom republikansime og despotsime En analyse av bystaten Genova og genovesernes politiske utvikling og forhold til republikansime og despotisme, 1306-1336

Abstract

Den politiske situasjonen i de italienske bystatene på 1300-tallet assosieres ofte med politiske kriser. Disse krisene førte til at en rekke av bystatene i perioder endret regjeringsform fra republikanisme til despotisme (signoria). Den førstnevnte regjeringsformen kjennetegnes ved at politisk makt er fordelt mellom representanter for byens innbyggere, mens den sistnevnte innebærer at den politiske makten lå under én eneveldig hersker (signore). Handelsrepublikken Genova var en av byene som gikk gjennom disse politiske krisene. Likevel forble byen en republikansk kommune gjennom de siste århundrene av middelalderen tross andre bystaters fall og var kun i korte perioder underlagt ulike despoter. Grunnen for republikanismens kontinuitet i Genova har av flere historikere vært knyttet til byens kommersielle og maritime karakter, samt til adelig og borgerlig (popolo) politisk samarbeid som motvekt mot despotiske tendenser.

En alternativ forklaring bak den genovesiske republikanismens kontinuitet kan ligge i byens politiske historie på det tidlige 1300-tallet. Perioden har forskningsmessig blitt viet mindre oppmerksomhet, tross de politiske omveltningene de første fire tiårene av århundret. Gjennom politiske og økonomiske kriser, lokalt og regionalt, var byen i tre perioder mellom 1309-1335 underlagt tre despotier, henholdsvis den genovesiske adelige og familieoverhodet Opizzino Spinola (1309-10), keiser Henrik VII (1311-1313) og Kong Robert av Napoli (1318-1335). På en side reflekterer disse endringene i styresett byens politiske kriser, men den genovesiske republikanismens motstand mot despotiene illustrerer også potensielle årsaker bak republikanismens kontinuitet. Gjennom en undersøkelse av disse tre despotenes maktovertakelse og fall i Genova på starten av 1300-tallet gis alternative forklaringer på genoveserens bevaring av republikanismen gjennom middelalderens siste århundre.

The political situation in the Italian city-states in the 14th century is often associated with political crises. These crises led to a number of the city-states in the period changing form of government from republicanism to despotism (signoria). The first form of government is characterized by the fact that political power is distributed between representatives of the city's inhabitants, while the last form of government is that political power rests with one absolute ruler (signore). The commercial republic of Genoa was one of the cities going through these political crises. However, the city remained a republican commune throughout the last centuries of the Middle Ages despite the fall of other city-states and was only for short periods controlled by various despots. The reason for the continuity of republicanism in Genoa has been linked by several historians to the city's commercial and maritime character, as well as to noble and bourgeois (popolo) political cooperation as a counterweight to despotic tendencies.

An alternative explanation behind the continuity of Genoese republicanism may lie in the city's political history in the 14th century. In terms of research, the period has been devoted to less attention, despite the political upheavals in the first four decades of the period. Through political and economic crises, locally and regionally, the city was for three periods between 1309-1335 subject to three despots, respectively the Genoese noble and family head Opizzino Spinola (1309-10), Emperor Henry VII (1311-1313) and King Robert of Naples (1318-1335). On the one hand, these changes in governance reflect the city's political crises, but Genoese republicanism's opposition to the despots also illustrates the potential reasons behind republicanism's continuity. Trough an examination of these three despots' rise to power and fall in Genoa at the beginning of the 14th century provides alternative explanations of the Genoese's preservation of republicanism through the last centuries of the Middle Ages.