De stille elevene og muntlighet: En kvalitativ studie av tre læreres anerkjennelse av de stille elevene i møte med skolens krav om muntlighet.

Abstract

Denne masteroppgaven er skrevet innenfor fagområdet spesialpedagogikk og herunder sosio-emosjonelle vansker. Oppgavens tema retter fokus mot de stille elevene i skolen, og mot de utfordringene man som lærer kan møte i arbeidet med å anerkjenne elever med stille atferd. Dagens skole stiller mange krav til muntlig aktivitet, og læreplanen tillegger norskfaget et særlig ansvar for utviklingen av muntlige ferdigheter. Med det økende fokuset på muntlighet, samarbeidsevner og sosiale ferdigheter i dagens samfunn, kan den stille atferden oppleves som ekstra utfordrende. Dette kan gjelde for de stille elevene selv, men også for medelevene og den læreren som skal tilrettelegge opplæringen. Formålet med studien er dermed å få innblikk i et utvalg læreres tanker, opplevelser og erfaringer rundt det å anerkjenne de stille elevene i muntlige sammenhenger i norskfaget. Med utgangspunkt i dette formålet utarter vår problemstilling seg på følgende vis: Hvordan anerkjenner lærere de stille elevene i møte med skolens krav om muntlighet?

Teoretisk forankres denne oppgaven i tidligere forskning på stille atferd og på elever med stille atferd i skolen. Her støtter vi oss blant annet på forskning gjort av Anne-Lise Sæteren, Ingrid Lund og Robert Coplan med fler. En redegjørelse av anerkjennelse tuftet på Anne-Lise Schibbyes syn er også inkludert i teoridelen, samt en beskrivelse av muntlighet, og dets fremtredelse i læreplanen. For å besvare vår problemstilling har vi benyttet oss av kvalitativ metode. Her har vi gjennomført semistrukturerte, kvalitative forskningsintervju av tre utvalgte lærere på barneskolen. Denne metoden for datainnsamling frembringer forskningsdeltakernes egne meninger, erfaringer og opplevelser knyttet til forskningsspørsmålet. Da oppgaven har et fenomenologisk design som utgangspunkt, består analyseprosessen av en analyse av meningsinnhold. Oppgaven har dermed et induktivt aspekt, da deltakernes erfaringer og opplevelser utgjør grunnlaget for drøftingen, i tillegg til den teorien som fremstilles under kapittelet “presentasjon av funn”.

Våre funn viser to overordnede kategorier som forskningsdeltakerne fremhever som betydelige, henholdsvis relasjonsbygging og tilrettelegging for muntlig aktivitet. Lærerne i vår studie formidler en utfordring i å bygge gode relasjoner til de stille elevene. Denne elevgruppen oppleves som vanskelige å komme innpå, da de gir mindre av seg selv og krever mindre oppmerksomhet enn det de mer utagerende elevene i skolen gjør. I den sammenheng opplever lærerne at de ikke har nok tid til å bygge gode relasjoner til de stille elevene. De erfarer også at tid blir en utfordring når de skal tilrettelegge for muntlig aktivitet, og her fremhever de et dilemma rundt tilgjengelig tid versus ønsket metode. Et annet dilemma som drøftes er utfordringen med å gi de stille elevene passe mengde utfordringer når det kommer til muntlig aktivitet. Det blir derfor synlig at relasjonsbygging, tilrettelegging og anerkjennelse henger tett sammen. Som en konklusjon viser våre funn at de stille barna er en svært heterogen gruppe, og at det ikke finnes en “oppskrift” på hvordan man skal gå frem for å anerkjenne disse elevene i muntlige situasjoner. Atferden er ofte kontekstavhengig, og derfor blir det betydelig at lærere ser de stille elevene og viser forståelse for deres atferd i samtlige situasjoner i skolen, særlig i de situasjonene som krever muntlig aktivitet.

This master’s thesis is written within the subject of special education and, more broadly, socio-emotional difficulties. The topic of this thesis focuses on pupils with withdrawn behavior in school, and challenges a teacher may encounter in dealing with acknowledging pupils with withdrawn behavior. Today’s school and curriculum sets many requirements to oral activity and grants the Norwegian subject a responsibility to develop these oral capabilities. With the increasing focus on oral activity, collaborative-, and social skills today, the withdrawn behavior may be experienced as extra challenging. This may apply for the pupils with withdrawn behavior themself, but also the other pupils along with the teacher who shall provide a suitable education. The purpose of this study will therefore be to get an insight into the thoughts, experiences and discoveries made by a selection of teachers acknowledging the pupils with withdrawn behavior and their oral activity in the “Norwegian subject”. With this in mind, we arrive at the following research question: How do teachers acknowledge pupils with withdrawn behavior in today’s requirements for oral activity.

Existing research about quiet behavior will serve as a theoretical grounding for this thesis. Here we will include studies performed by Anne-Lise Sæteren, Ingrid Lund and Robert Coplan and more. Studies regarding Anne-Lise Schibbyes view on acknowledging is also included in the theory part of the assignment, along with theory regarding oral activity and its prominence in curriculum. To answer the research question provided, we will be using a qualitative method. In said study we have performed semi-structured, qualitative research interviews of three selected teachers working in primary school. This type of data collection will highlight the participants' own opinions, experiences, and discoveries regarding the research question at hand. As this study will provide phenomenological insight, the analytical process will consist of an evaluation as to the purpose and implications of the results. The assignment therefore has an inductive aspect, where the experiences and discoveries shared by the participants makes the basis for the discussion, in addition to the theory presented in the chapter “presentasjon av funn”.

The findings from our analysis shows that relation-building and facilitation for oral activity is crucial to acknowledge pupils with withdrawn behavior. The teachers in our study depict a challenge in building good relations with pupils with withdrawn behavior. This group of pupils are seen as difficult to approach, where they give less of themselves and have a lesser need for attention than some of the more outspoken pupils in school. In accordance with this the teachers find themselves short in time for the relation-building to the withdrawn children. They experience that time may also prove a challenge when facilitating the oral activity which highlights a dilemma between available time versus desired method. Another dilemma that is discussed is the challenge of giving pupils with withdrawn behavior the appropriate number of tasks with oral activity. It is therefore clear that relation-building, facilitation, and acknowledging are all correlated. As a conclusion, our findings show that pupils with withdrawn behavior are a truly heterogeneous group, and that there is no recipe on how one should recognise and acknowledge these pupils in oral situations. The behavior is often contextual, and therefore it is crucial that the teacher acknowledge pupils with withdrawn behavior and show understanding of their behavior in all situations in school, in particular those situations where oral activity is required.