Tilpasset opplæring for elever med ADHD i naturfag

Abstract

I denne fenomenologiske studien har naturfaglæreres erfaringer, tanker og meninger om tilrettelegging for elever med ADHD blitt undersøkt. Dette på grunn av at det finnes lite forskning på feltet fra før i en norsk kontekst, og fordi det finnes elever med ADHD i de aller fleste klasserom i Norge, noe som gjør temaet høyst relevant. Tilpasset opplæring er et prinsipp som skal og bør prege undervisningen lærere legger til rette for i skolen. På hvilke måter det gjøres i naturfag for elever med ADHD har vært spennende og ikke minst nyttig å finne ut mer om. For å finne ut mer om dette har jeg intervjuet fire ungdomsskolelærere gjennom semistrukturerte intervjuer, og tatt utgangspunkt i disse to forskningsspørsmålene: 1) «Hvordan opplever naturfaglærere naturfag som fag for elever med ADHD?» 2) «Hva er naturfaglærere sine tanker om læringsprosessen for elever med ADHD, og hvordan legger lærerne til rette for den i naturfag?»

ADHD innebærer tre hovedelementer: lav impulskontroll, konsentrasjonsvansker og en ukontrollerbar hyperaktivitet (Barkley, 2020). Dette trakk også lærerne frem som generelle kjennetegn på elever med ADHD, men samtidig presiserte alle fire lærerne at det er like store forskjeller på elever med ADHD som på alle andre elever. Funnene fra denne studien kan deles inn i tre dimensjoner: læringsdimensjonen, vurderingsdimensjonen og utviklingsdimensjonen. Hovedfunnene fra læringsdimensjonen viser at praktisk arbeid er en undervisningsstrategi som egner seg for elever med ADHD, og at muligheten for praktisk arbeid gjør naturfag til et egnet fag for elever med ADHD. Det innebærer at de kan være i fysisk aktivitet, og bruke kroppen og hendene til å lære, noe som passer dem bra. Ellers var variasjon, kreativitet, audiovisuelle læringsaktiviteter og konkrete strategier som f.eks. det å være ryddig, forutsigbar og strukturert noen av undervisningsstrategiene lærerne trakk frem som de tar i bruk i naturfag. Vurderingsdimensjonen innebærer å ta i bruk en muntlig vurderingsform. Lærerne mente at elevene i større grad får vist sin kunnskap om de får fortelle i stedet for å skrive, og derfor tar de i bruk muntlige prøver i naturfag for elever med ADHD. Utviklingsdimensjonen inneholder de påstandene lærerne hadde om elever med ADHD sine behov i naturfag, og hva de pekte på som viktige faktorer i tilretteleggingsfasen. Det mest overraskende og interessante funnet innenfor denne dimensjonen var læreren som hadde erfaring med at elever med ADHD lærer best ved å lytte til henne. Dette er en metode som ikke er fremhevet i litteraturen, men likevel er troverdig med tanke på at lærerne jeg intervjuet har mange års erfaring i skolen. Andre funn innenfor denne dimensjonen omhandlet hvor stort hinder lesing og skriving kan være, at kartlegging av elevenes behov er viktig og at lærerne må ha forståelse for elevenes utfordringer. I tillegg trakk lærerne frem utfordringer de har støtt på i tilretteleggingen for elever med ADHD i naturfag. Mange av utfordringene dreide seg om ressursmangel, at det er tidkrevende og at forsøk kan være utfordrende å få gjennomført når man har elever med ADHD i klassen.

Alt i alt handler mye av tilretteleggingen for elever med ADHD i naturfag om å ta i bruk læringsaktiviteter som fungerer for dem, i og med at naturfag er et fag hvor man har muligheten til det i stor grad. Det å minimere elevenes vansker og utfordringer ved å tilpasse opplæringen etter deres behov, interesser og foretrukne måter å lære på vil være nødvendig for at elevene skal kunne lære mest mulig i naturfag.

In this phenomenological study the experiences, thoughts and opinions of science teachers regarding students with ADHD have been researched. This is because there is little research done on this field in a Norwegian context, and because there are students with ADHD in most classrooms throughout Norway, which makes the subject highly relevant. Adjusted tutoring is a principal that need to and should characterize teaching done by teachers in schools. In what way this has been implemented in science for students with ADHD has been both exciting and useful doing research on. To acquire this knowledge, I chose to interview four youth teachers through semi structured interviews, and mainly focused on these two research sub questions: 1) “What are science teachers’ perceptions of science as a subject for students with ADHD?” 2) “What are science teachers’ thoughts on the learning process regarding students with ADHD, and how are teachers’ facilitation regarding this process within science?” ADHD include three main elements: Low impulse control, concentration difficulties and an uncontrollable hyperactivity (Barkley, 2020). These are also the characteristics in which the teachers pointed out regarding students with ADHD, but at the same time all four teachers specified that there are as many differences among students with ADHD as other students. The findings in this study can be separated into three dimensions: dimension of teach, dimension of evaluation and dimension of development. Main findings from the dimension of teaching show that practical work/labor is a tutoring/teaching strategy that suit students with ADHD, and that making practical labor/work available make science a suitable subject for students with ADHD. This includes the option of physical activity, and using both body and hands to learn, which suits them well. Variation, creativity, audio visual activities and specific strategies such as being tidy, predictable and structured are some of the strategies of teaching the teachers pointed out as implemented in their science tutoring. The dimension of evaluation includes the use of verbal form of evaluation. The teachers stated that students show broader knowledge when they get the opportunity to communicate verbally compared to written, and therefore implement verbal tests in science for students with ADHD. Dimension of development include statements teachers had about students with ADHD and their needs within science as a subject, and what they pointed out as crucial factors in the facilitation phase. The most surprising and interesting find within this dimension was the teacher that had experienced students with ADHD receiving most information by listening to her. This is a method not highlighted in the literature but is still credible considering that the teachers I interviewed have many years of experience in school. Other findings within this dimension regarded the vast hindrance reading and writing can be, that mapping students’ needs are important and that teachers must have understanding regarding challenges students face. Additionally, the teachers pointed out the challenges they have faced in the process of facilitating for their students with ADHD in science. Many of the challenges include lack of resources, time demand and that experiments can be challenging to implement when you have student with ADHD. All in all, a lot of the facilitating for students with ADHD is about using learning activities that works for them, especially since science is a subject where this is highly possible. Minimizing students’ struggles and challenges by adjusting the teaching to their needs, interests and preferred ways of learning will be necessary for the students to learn as much as possible in science.