Barn og ungdom som pårørende til en kreftsyk forelder

Abstract

Hensikt: Hensikten med denne litteraturstudien er å belyse barn og ungdoms erfaringer ved å ha en kreftsyk forelder som er under behandling i spesialisthelsetjenesten. Metode: Dette er en systematisk litteraturstudie. Vi søkte i databasene: CINAHL, SweMed+, Sciencedirect og PubMed. Vi inkluderte 8 forskningsartikler, derav 6 kvalitative, 1 med kvantitativ og kvalitativt design og en reviewartikkel. Vi har brukt Evans’ innholdsanalyse for å analysere artiklene og kategorisere relevante funn for vår problemstilling. Resultat: Barna erfarte at informasjon og støtte var viktig og avgjørende for å hindre misforståelser. Barna tolket nonverbal kommunikasjon, og ønsket derfor heller å vite enn å ikke vite. De hadde positiv erfaring med støttegrupper fordi de fikk møte andre i samme situasjon og opplevde å bli forstått. De som deltok i støttegrupper sammen med familien, erfarte mer åpenhet i familien. Barna opplevde at hverdagen endret seg, de fikk mer ansvar og opplevde at rollene i familien ble endret. Bekymringer barna hadde, hang sammen med følelsen av manglende kontroll over sykdommen. Noen syntes det var godt å holde avstand fra hjemmet for å få en sykdomsfriperiode, mens noen prioriterte å være hjemme fremfor å være med venner. Barna vekslet mellom håpefulle tanker og øyeblikk av håpløshet. Konklusjon: Vår litteraturstudie viser at barn og ungdom har ulike erfaringer med å ha en kreftsyk forelder. De viktigste funnene i forhold til konsekvensen for sykepleie er at sykepleier må kjenne til barnets erfaringer, og i tillegg ha kunnskap om utvikling, kommunikasjon og krise for å kunne ivareta barna. Ikke alle barn opplever å bli ivaretatt og ønsker mer oppfølging i forhold til informasjon og støtte. Dette belyser viktigheten av videre forskning på dette området for å også belyse foreldre og sykepleieres perspektiv. På den måten kan man utforske mer hvilke faktorer som er viktig i arbeidet med å ivareta barn som pårørende.

Aim: The aim of this study is to highlight children’s and adolescents’ experiences of having a parent suffering from cancer who are under treatment in hospital. Methods: This is a literature review, searching different databases to find relevant studies. We did a systematically search through CINAHL, SweMed+, Sciencedirect and PubMed. 8 studies was included, 6 with qualitative design, 1 mixed method and 1 narrative review. We used Evans’ content analysis to analyze the data and key findings were identified. Results: Children experienced information and support as important to prevent misunderstandings. They were aware of nonverbal communication, and therefore wanted to have information rather than not knowing. The children had good experience with support groups, because they got to meet other children in the same situation and experienced to be understood. Those who participated with their families experienced more open communication in the family. The children also experienced that their everyday life changed. They got more responsibility, and the family roles changed. Children’s concerns were related to the lack of control over their parents’ disease. Some of the children kept a distance from the home to get a free-period of the disease. But some changed their priorities to be with their families, rather than with their friends. Children had varied experiences between moments of hopelessness and moments of hope. Conclusion: Children and adolescents have various experiences with having a parent suffering from cancer. Nurses have to know about children’s experiences to take care of the children’s needs. They also need to have knowledge of children’s development, how to communicate with children and know how they experience a crisis. Some of the children wanted more attention related to information and support. This highlight the needs of more research about this theme, and the importance of also investigate parents and nurses perspective. In this way we can find out how to make children as relatives cared for.