Tidlig innsats i språkarbeid på småbarnsavdeling 0-3 år

Abstract

Sammendrag Denne studien handler om hvordan pedagogisk personell i barnehagen legger til rette for tidlig innsats i språkarbeid på småbarnsavdeling 0-3 år og fanger og følger opp de minste barna med mulige utviklingsmessige språkforstyrrelser. Den går inn på hvordan de voksne på småbarnsavdeling legger til rette for et godt språkmiljø og de minste barnas språkutvikling på sine avdelinger. Formålet med denne studien er å øke kunnskapen om hvordan de fanger opp disse barna «som bekymrer» i sin språkutvikling og hvordan prosessen for å bistå barnet i dette, gjennomføres i praksis. Samtidig fokuserer denne studien på den magefølelsen som oppstår hos de voksne når de er bekymret for et barns språkutvikling. Hva slags tiltak igangsettes og hvilken betydning de voksne har i språkutvikling til hvert enkelt barn og i styrkingen av språket generelt på avdelingen. Det pedagogiske personalets erfaringer og kunnskap rundt språkutvikling og språkmiljø vil drøftes opp mot teori på feltet. Gjennom mitt formål og tema for studiet har jeg kommet frem til følgende problemstilling: På hvilken måte fanger pedagogisk personell på småbarnsavdeling opp de barna som sliter i sin språkutvikling og hvordan jobber de i praksis med tidlig innsats rundt språk og språkmiljøet på avdelingen, i møte med barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser? I tillegg har jeg valgt å lage en underproblemstilling som skulle gå på denne magefølelsen som kan oppstå hos det pedagogiske personalet rundt denne forsinkelsen i tilegnelse av språk. Den lyder som følgende: Mange får en magefølelse på at her trengs det tiltak rundt barnets språkutvikling. Hvordan oppstår en slik magefølelse? I teorigrunnlaget presenterer jeg aktuell teori og forskning på språkutvikling og språkvansker hos de minste barna. Barnas språkmiljø og språklige forbilder. Deretter går jeg inn på forebygging og tidlig innsats i arbeidet med språkstimulerende tiltak og til slutt personalets betydning i språkfremming på avdelingen. I denne studien er det benyttet en kvalitativ forskningsmetode. Utvalget består av to informantgrupper, med tre informanter i hver gruppe hvor stillingstittel varierte. For å innhente datamaterialet er det benyttet semistrukturert gruppeintervju. Det pedagogiske personalet har en stor og viktig oppgave i møte med barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser. Funn fra studien viser til at det er svært krevende å anslå om barnet har en utviklingsmessig språkforstyrrelse, er sen i sin språkutvikling «late talker» eller er en språksamler. Det kom frem av mine informanter at det er bra dette tema kommer på dagsorden og at det fokuseres på tidlig innsats rundt språk på småbarnsavdeling.

Summary This study is about how pedagogical staff in the kindergarten facilitates early intervention in the year group 0-3 and captures and follows up the youngest children with possible developmental language disorders (DLD). It discusses how the adults in the young children's ward facilitate a good language environment. The purpose of this study is to increase knowledge about how they capture these children "who worry" in their language development and how the process of assisting the child in this is implemented, works in practice. At the same time, this study focuses on the gut feeling that arises in adults when they are concerned about a child's language development. What kind of measures are initiated and what significance do the adults have in the language development of each individual child and in the strengthening of the language in general in the ward? The pedagogical staff's experiences and knowledge of language development and language environment will be discussed against theory in the field. Through my purpose and theme for the study, I have come to the following problem: In what way do pedagogical staff in the toddler department catch the children who are struggling in their language development and how do they work in practice with early intervention around language and the language environment, in meeting children with developmental language disorders? In addition, I have chosen to create a sub-problem that should go on this gut feeling that can arise in the pedagogical staff, around this delay in the acquisition of language. It reads as follows: Many people get a gut feeling that measures are needed around the child's language development. How does such a gut feeling occur? In the theoretical basis, I present current theory and research on language development and language difficulties in the youngest children. Children's language environment and linguistic role models. Then I go into prevention and early intervention in the workplace with language stimulating measures, and finally the importance of staff in language promotion at the ward. In this study, a qualitative research method has been used. The sample consists of two informant groups, with three informants in each group where the job title varied. Semi-structured group interviews have been used to obtain the data material. The pedagogical staff has a large and important task in meeting children with developmental language disorders. Findings from the study indicate that it is very demanding to estimate whether the child has a developmental language disorder, is late in his/her language development "late talker" or is a language collector. It emerged from my informants that it is good that this topic is on the agenda, and that the focus is on early efforts around language in the toddler department.