Ungdom som pårørende

Abstract

Hensikt: Vi vil i litteraturstudien belyse hvordan ungdom mestrer en hverdag som er preget av å ha en forelder som er kreftsyk. Ved den nye lovendringen om barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten fra 2010, mener vi dette er noe som det trengs mer forskning på. Metode: Vi har gjort et systematisk litteratursøk hvor vi endte opp med åtte forskningsartikler. Vi har en kvantitativ, fem kvalitative og to som er både kvalitativ og kvantitativ. Artiklene ble analysert og sentrale funn ble satt i syntese. Resultat: Ungdommer bruker ulike metoder for å mestre hverdagen med kreftsyk forelder. De har behov for informasjon, og god kommunikasjon med familien for å kunne mestre situasjonen. Mange av ungdommene opplever å få psykososiale reaksjoner i samband med foreldrenes kreftdiagnose. De psykososiale reaksjonene som er mest fremtredende er angst og depresjon, ensomhet og sårbarhet. Jenter rapporterte flere psykiske symptomer enn gutter. Konklusjon: De mest brukte mestringsstrategiene var emosjonellfokusert strategi og problemfokusert strategi. Den problemfokuserte strategien ga best utbytte for å kunne mestre hverdagen for ungdommene. Ungdommer uttrykte ønske om mer informasjon. Sykepleiere må være mer tilstede for ungdommer som er pårørende til en kreftsyk forelder.

Intention/Purpose: In this study, we want to shed light on how the teenagers, with parents who are afflicted with cancer diseases, cope with their lives on a day to day basis. Following the legislation in the Spesialisthelsetjenesteloven, Act of 2010, this is an area we feel requires further research. Method: We have done a methodical review of research articles available on the subject. In total 8 articles, of which one was quantitative, five were qualitative and two were quantitative and qualititative. The articles were analyzed and the central findings in these articles/studies were put in synthesis. Results: The teenagers of parents with cancer diseases apply different techniques in order to conquer their everyday lives. They have a need for information and good communication with their family in order to cope their situation. Alot of the teenagers experience psychosocial reactions in relation to their parents cancer diagnosis. The psyochosocial reactions which are most protrudent are anxiety, depression, loneliness and vulnerability. The females reported more psychiatric symptoms than the males. Conclusion: The most used strategy for coping was an emotional oriented strategy and problem oriented strategy. The problem oriented strategy yielded the most positive results for coping on a day to day basis for the teenagers. The teenagers expressed their want for further information regarding their parents condition. The nurses need to be more available for the teenagers which parents suffer from cancer diseases.