Psykisk helse i skolen. Læreres refleksjoner om skolen som en psykisk helsefremmende arena.
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3017053Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
Beskrivelse
Full text not available
Sammendrag
Fagfornyelsen fra 2020 introduserte folkehelse og livsmestring som et tverrfaglig tema i den overordnede delen av læreplanen. Bakgrunnen for etableringen av det tverrfaglige temaet, har blant annet bunnet i økningen av psykiske helseplager blant barn og unge og tanken om at livet blir enklere å mestre med en god psykisk helse (Larsen, 2021). Gjennom fagfornyelsen, har folkehelse og livsmestring derfor vært med på å gi lærere et tydelig mandat knyttet til elevenes psykiske helse. Det finnes imidlertid relativt lite forskningsbasert kunnskap om hvordan dette mandatet kan synliggjøres i praksis, og derfor har jeg ønsket å undersøke aktiviteter som kan være til inspirasjon for både meg selv som fremtidig spesialpedagog, men også for andre som arbeider med barn og unge. Studiens problemstilling er belyst gjennom et forskningsspørsmål knyttet til hvordan lærerne kan skape rom for å prioritere psykisk helse i undervisningen, og hvilke verktøy de behøver for å realisere dette. Problemstillingen og forskningsspørsmålet er undersøkt gjennom kvalitativ metode, med fem dybdeintervjuer av lærere i barnetrinnet.
Hovedfunn i denne studien er at lærerne har god forståelse for psykisk helse og potensialet som ligger i skolen som helsefremmende arena. Samtidig, etterspørres det tydeligere føringer og planer som setter dette arbeidet i system. Den friheten som organiseringen av folkehelse og livsmestring gir, oppleves for mine informanter som lite konkret og dermed blir det for mye opp til den enkelte lærer å omsette mandatet i praksis. Samtidig, trekkes det frem betydningsfulle faktorer som lærerne anvender for å skape et psykisk helsefremmende miljø i sine klasserom. Det handler om veiledning i følelseshåndtering, kunnskap om elevenes toleransevindu, utvikling av et positivt selvbilde, evnen til å skape tilhørighet og fellesskap, sikre individuell tilpasning, skape rom for avkobling i form av mindfulness, samt relevansen av en utviklende skolekultur. Dette mener jeg er gjennomgripende innspill for hvordan lærere kan arbeide for å fremme psykisk helse i skolehverdagen, samtidig som deres ønsker om å systematisere innholdet bør tas i betraktning. The subject renewal, “fagfornyelsen”, of 2020 introduced public health and life skills as an interdisciplinary theme in the overall part of the curriculum. The background for the creation of this interdisciplinary theme has, among other things, been based on the increase in mental health problems among children and young people and the idea that life becomes easier to master with good mental health (Larsen, 2021). Through the subject renewal, teachers have been given a clear mandate related to students' mental health. However, there is relatively little research-based knowledge on how this mandate can be carried out in practice, and therefore I wanted to study activities that can be an inspiration for both myself as a future special educator, but also for others who work with children. The thesis is elucidated through a research question related to how teachers can create space for mental health in teaching. The thesis and research question have been investigated through a qualitative method, with five in-depth interviews of teachers in primary school.
The main findings of this study are that teachers have a good understanding of mental health and the potential that the school has as a health-promoting arena. At the same time, there is a demand for clearer guidelines that put this work into system. The freedom that the organization of public health and life skills gives, is perceived by my informants as inconcrete, leaving each teacher too much freedom in how to practice this mandate. At the same time, important elements that teachers use to create a mental health-promoting environment in their classrooms are highlighted. This applies to guidance in emotion management, knowledge of students' tolerance window, development of a positive self-image, the ability to create affiliation in class, ensure individual adaptation, create room for relaxation in the form of mindfulness, and the relevance of a developing school culture. I believe this is a significant contribution to how teachers can work to promote mental health in everyday school life, at the same time as their desire to systematize the content should be taken into account.