Tverrprofesjonelt samarbeid - til barnets beste? En kvalitativ studie av lærere, barnevernsansatte og tidligere elever sine erfaringer med samarbeid for barnets beste

Abstract

I denne studien har jeg undersøkt hvilke erfaringer lærere, barnevernsansatte og tidligere elever har med ivaretakelsen av barnets beste i det tverrprofesjonelle samarbeidet. Hensikten med dette har vært å belyse de dilemmaene som lærere og barnevernsansatte møter på, både i prosessen for å ivareta barnets beste og i samarbeidet dem imellom. Som et grunnlag ligger det faktum at samarbeid er et politisk satsningsområde, noe som åpner for spørsmål rundt hvilke konsekvenser dette får. Et viktig moment i utarbeidelsen av studien, har vært et ønske om å inkludere perspektivet til de som står i midten av dette samarbeidet, nemlig barnet. Problemstillingen som har vært grunnlaget for studien lyder derfor slik:

Hvilke erfaringer har lærere, barnevernsansatte og tidligere elever med samarbeid for barnets beste?

For å undersøke denne problemstillingen har jeg benyttet meg av semistrukturerte intervju, både individuelt og i grupper. I disse kvalitative intervjuene har jeg forsøkt å få fatt på erfaringer fra to lærere, to ansatte i barnevernet og tre tidligere elever. Som teoretisk grunnlag, og gjennomgående blikk i analysen, ligger Foucault sitt perspektiv på makt i relasjoner og gjennom kunnskap.

Gjennom en temasentrert analyse av empirien var det spesielt tre tema som utpekte seg. Under det første temaet presenterer jeg informantenes forståelse av barnets beste, der det var bred enighet om at dette måtte vurderes i hvert enkelt tilfelle. Videre viser det andre temaet hvilke dilemmaer som utpekte seg i informantenes arbeid med barnets beste. Her var det spenningen mellom det å snakke med barnet og det å skåne barnet som sto sentralt. De tidligere elevene pekte på hvor viktig det var at deres stemme alltid sto som en hovedkilde for de beslutningene som blir tatt om deres liv. Samtidig understrekte de ansatte i barnevernet hvor mye omsorg det er i å skåne barnet, og ta vekten av dets skuldre. Under det tredje temaet blir det tverrprofesjonelle samarbeidet belyst, og hvordan dette både kan bidra til et godt lag rundt eleven, men samtidig også bli en belastning for barnet selv. Det viste seg også å være flere faktorer som spiller inn på dette samarbeidet. Noe som pekte seg ut, var en usikkerhet hos lærere rundt hvordan en skal gå frem når det melder seg en bekymring for et barn. I tillegg viste det seg å være visse systembetingelser som skaper frustrasjon og hindringer, for både skole og barnevern.

Studien har som formål å løfte frem et utsnitt av hvordan barnets beste blir ivaretatt når skole og barnevern skal samarbeide. Ved å inkludere et blikk på hvordan makt kommer frem i dette arbeidet, kan studien forhåpentligvis bidra til refleksjoner hos lesere som står i lignende arbeid, for å sikre at ivaretakelsen av barnets beste stadig blir bedre.

In this study, I have investigated how teachers, child welfare staff and former students experience that the best interest of the child is ensured in their interprofessional cooperation. The purpose of this has been to shed light on which dilemmas teachers and child welfare staff can face in the process of taking care of the child, and in the cooperation between them. As a basis lies the fact that cooperation is a focus area in the Norwegian politics, which causes questions about the consequences this will have. An important factor in the preparation of the study, has been a desire to include the perspective of those at the center of this cooperation; the child itself. The basis of this study has been the following research question:

How do teachers, child welfare staff and former students experience that the best interest of the child has been ensured in their cooperation?

To investigate this issue, I have used semi-structured interviews, both individually and in groups. In these qualitative interviews, I have tried to gain the experiences of two teachers, two child welfare staff and three former students. The theoretical basis of this study is Foucault's perspective on power, and how this appears through knowledge. This was also the perspective I used in the process of analyzing the interviews.

Through a thematical analysis of the empirical data, three topics stood out. Under the first topic, I present how the participants of this study understand the best interest of the child. Here I could find a broad agreement that this had to be considered in each individual case. Furthermore, the second topic shows which dilemmas were identified in the informants' work with the best interest of the child. Central in this part was the tension between talking to the child and spare the child from taking part. The former students pointed out how important it was that their voice always stood as a main source for the decisions made about their lives. At the same time, the child welfare staff emphasized how much care there is in sparing the child and taking the weight off its shoulders. Under the third topic, the interprofessional cooperation is highlighted. This cooperation can both contribute to a good team around the student, but at the same time also become a burden for the child. There turned out to be several factors that play a part in this collaboration. One of the things that stood out, was an uncertainty among the teachers, about how to proceed when there is a concern for a child. In addition, there turned out to be certain system conditions that create frustration and obstacles, for how school and child welfare work with this topic.

The purpose of this study has been to highlight how the best interest of the child is ensured when schools and child welfare services are to cooperate. By including a look at how power emerges in this work, the study can hopefully contribute to reflections among the readers, to ensure that the way we work to protect the best interests of the child are constantly improved.