"Hæ? Hva skjedde nå, liksom?" En studie av interaksjonen mellom elever i den videregående skolen og en skjønnlitterær tekst som gir motstand.
Master thesis
Date
2022Metadata
Show full item recordCollections
- Institutt for lærerutdanning [3900]
Abstract
Denne masteroppgaven undersøker hvordan elever på studiespesialiserende linje i den videregående skolen møter vanskelige skjønnlitterære tekster i norskfaget. Undersøkelsen har en kvalitativ tilnærming, og gjennom analyser av tre elevstyrte gruppesamtaler studerer jeg hvordan elevene går frem for å konstituere mening i Gunnhild Øyehaugs novelle "Sleppe unna" (2020).
Tendensen i skandinavisk litteraturdidaktisk forskning viser at litteraturundervisningen oppfordrer elever til å lese seg selv og sine erfaringer inn i tekstene de møter, og at den analytiske distansen til teksten som forståelsesobjekt ikke vektlegges (Torell, 2002b; Rødnes, 2014; Kjelen, 2022). Flere stemmer har tatt til orde for at tekster med motstand har en plass i skolen, og at de vanskelige tekstenes annerledeshet skaper engasjement og undring (Johansen, 2015; Sønneland, 2019). Ved å undersøke hva elevene legger merke til i en krevende tekst, og hvordan de går frem for å skape mening, ønsker jeg å finne ut av om annerledesheten i denne typen tekst også kan brukes som ressurs i utviklingen av elevenes litterære kompetanse.
Problemstillingen for oppgaven er: Hva skjer når tre grupper med 15-16-åringer møter en skjønnlitterær tekst som byr på motstand i norskfaget?
Problemstillingen undersøkes gjennom tre forskningsspørsmål, og disse er forankret i hvert sitt teoretiske fokusområde. Det første forskningsspørsmålet handler om hva elevene legger merke til og bruker tid på i lesningen av teksten. I analysene støtter jeg meg på resepsjonsestetikken og Wolfgang Isers (1981, 2001) tanker om hva som skjer i interaksjonen mellom tekst og leser. Det andre forskningsspørsmålet handler om hvilke affektive reaksjoner elevene utviser i møtet med teksten. Her har Rita Felski (2015) og Toril Moi (2017) sine teoretiske undersøkelser av hvordan affekt kan brukes for å starte en åpen utforsking av tekst vært til verdifull hjelp i arbeidet mitt. Det tredje, og siste, forskningsspørsmålet handler om hvordan elevenes litterære kompetanse kommer frem i gruppesamtalene. Her har jeg valgt å konsentrere meg om performativ literacy, og analysene bygger i hovedsak på Sheridan Blau (2003) sine perspektiver. This master thesis study how students in a Norwegian upper secondary school interact with difficult fictional texts. The study has a qualitative approach, and through analysis of three student-led group discussions, I study how students proceed to constitute meaning in the short story "Sleppe unna" written by Gunnhild Øyehaug (2020).
The trend in Scandinavian literature didactic research shows that literature teaching encourages students to read their own experiences into the texts they encounter, and that the analytical distance to the text as an object of understanding is not emphasized (Torell, 2002; Rødnes, 2014; Kjelen, 2022). Several voices have argued that difficult texts should have a place in the teaching of literature in schools, and that the "disturbance" in the these texts creates engagement and wonder (Johansen, 2015; Sønneland, 2019). By examining what the students notice in a difficult text, and how they proceed to create meaning, I want to find out if the disturbance in this type of text can also be used as a resource in the development of the students' literary competence.
The research problem the thesis emerges from is: What happens in the encounter between three groups of 15-16-year-olds and a fictional text that offers resistance in the school subject "Norwegian"?
The research problem is addressed through three research questions, and these are each rooted in their own theoretical focus area. The first research question explores what the students notice and dwell on in their reading of the text. In the analysis, I find Wolfgang Iser's (1981, 2001) theory of aesthetic response helpful. The second research question is about how the students show affect when encountering a challenging text. Rita Felski's (2015) and Toril Moi's (2017) theoretical scrutiny of how affect can be the starting point of open explorations of fictional texts have been of great value in my investigation. The third, and final, research question is about how students' literary competence emerges in the group discussions. I have chosen to concentrate on performative literacy, and the analyses are mainly based on Sheridan Blau's (2003) perspectives.