Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorStaberg, Ragnhild Lyngved
dc.contributor.advisorBichao, Helena
dc.contributor.authorTønder, Ingrid Bjarker
dc.contributor.authorEftelad, Malin Evita
dc.date.accessioned2022-09-07T17:22:57Z
dc.date.available2022-09-07T17:22:57Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:112394240:44114894
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3016420
dc.description.abstractKritisk tenkning er en sentral kompetanse i samfunnet og arbeidsliv, og derfor et viktig mål i elevenes opplæring. Målet med denne studien er å se på sammenhengen mellom debatt som undervisningsmetode og elevers kritiske tenkning i naturfag. Oppgavens problemstilling vil bli besvart gjennom følgende tre forskningsspørsmål: 1) Hvordan bruker lærere klasseromsdebatt som metode i naturfag, 2) Hvilke elementer tilknyttet kritisk tenkning kommer til uttrykk i debatt som undervisningsmetode, og 3) Hvilken effekt har debatt som undervisningsmetode på elevenes kritiske tenkning. Vi utførte en litteraturstudie hvor vi gikk systematisk fram for å finne forskningsartikler som kunne belyse vår problemstilling. Søkeprosessen resulterte i åtte inkluderte artikler. Artiklene ble funnet gjennom en omfattende søkeprosess hvor artiklene som oppfylte inkluderingskriteriene våre ble inkludert. Rådata ble hentet ut ved å markere strofer og sitater som var relevante for forskningsspørsmålene. Videre ble rådata analysert gjennom en induktiv tematisk analyse. Fra analysen identifiserte vi seks temaer som svarte til tilnærminger lærerne hadde i de ulike debattene. Tilnærmingene var rollefordeling, form for forarbeid, tildeling av standpunkt, valg av debattform og struktur, form for avslutning og ulike typer hjelpemidler. Videre identifiserte vi åtte elementer av kritisk tenkning som var til stede i debattene. Elementene var å analysere, tolke, trekke slutninger, forklare, reflektere, evaluere, se ulike perspektiver og finne og anvende informasjon. Tilnærmingene som var oftest å finne i de ulike studiene var ulike former for forarbeid, tildeling av standpunkt og debattform og struktur. Vi fant også at elementene ved kritisk tenkning som var mest fremtredende i debattene var å forklare, se ulike perspektiver og finne og bruke informasjon. Studiene viste at debattene hadde en positiv effekt på ulike områder ved kritisk tenkning. Dette var elevenes argumentasjon, perspektivtaking, refleksjon, kildevurdering og evnen til å konkludere. Vi fant ingen klare sammenhenger mellom lærernes ulike tilnærminger til debatten, hvilke elementer ved kritisk tenkning som var til stedet eller om dette førte til en effekt på elevenes kritiske tenkning. Likevel, indikerer våre funn at når man skal bruke debatt som undervisningsmetode i naturfag, kan det være hensiktsmessig å gjøre enkelte forberedelser til debatten, slik som å kartlegge elevenes ståsted på forhånd, bruke tid på å reflektere over ulemper og fordeler ved ulike sider av saken, diskutere kriterier ved informasjonssøk og diskutere hvorvidt det finnes bare en løsning på komplekse dilemmaer.
dc.description.abstractCritical thinking is an important skill to have within society and working life and schools are required to create an environment for this skill to be nurtured. The objective of this study is to assess the connection between the use of debate as a teaching method and the critical thinking used within science. This thesis will explore the following questions: 1) How teachers employ debate as a teaching method within the classroom? 2) What aspects of critical thinking are used within debates in a teaching environment? 3) What is the impact of debate on a students’ critical thinking? We conducted a systematic literature review of 8 articles. Articles were sourced through an extensive process taking into account our inclusion criteria. Raw data was extracted by marking stanzas and quotations that were relevant to the research questions. In addition, raw data was analysed through an inductive thematic analysis. Based on this, we identified six approaches that corresponded to the methods of teachers in these debates. The approaches were role distribution, form for preparation, assignment of position, form of debate and structure, form for conclusion and various types of aids. Subsequently, we identified eight elements of critical thinking within these debates. The elements were to analyse, interpret, draw conclusions, explain, reflect, evaluate, see different perspectives and find and use information. The most frequently used approaches in these studies were various form of preparation, assignment of position, and form of debate and structure. The most prominent elements of critical thinking within debates were to explain, see different perspectives and to find and use information. Debates had a positive impact on the critical thinking of students. This included argumentation, perspective-taking, reflection, source assessment and ability to conclude. No clear corelation was found between the teachers approaches to debating, elements of critical thinking used or the impact on students critical thinking. Nevertheless, it may be appropriate for teachers to prepare for a debate in the classroom. Preparation may include noting a students’ point of view, reflecting upon the pros and cons of a case, discussing various criteria and seeking information. Discussion may be necessary when there is more than one possible solution to a complex dilemma.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleDebatt som metode for å utvikle elevers kritiske tenkning i naturfag
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel